top of page
Søk
  • Forfatterens bildete-fjeld

Det mystiske Engavatnet

På Sør-Helgeland ligger det en liten innsjø som ikke oppfører seg helt som vanlige innsjøer. Du kan oppleve å komme dit og finne at hele innsjøen er borte. I sommer skjedde det igjen.

På en halvøy innerst i Velfjorden, 3 km nord for tettstedet Hommelstø i Brønnøy kommune, ligger Engavatnet. Det er ca. 600 m langt, 120 m på det bredeste, 7 meter på det dypeste, og har et beregnet volum på 55 mill. liter. Et par mindre bekker renner inn i vannet, men det har ikke noen utløpsbekk.

Engavatnet 6. juni 2020

Et besøk til vannet i begynnelsen av juni i år viste et helt normalt vann. Men en måned senere ble vi gjort oppmerksomme på at noe var i ferd med å skje der oppe. I den sør-østre enden (der det er grunnest) hadde vannet trukket seg tilbake.

Engavatnet 6. juli 2020.

Vi hadde deretter nesten daglig en tur oppom for å observere. En målepinne ble satt ned hver gang.

Målepinne 6. juli

7. juli. Ca. 10-15 cm har forsvunnet på ett døgn.

8. juli. Igjen har nivået droppet ca. 10-15 cm.

De neste dagene minket nivået jevnt og trutt. 11. juli er det en del regnbyger, men det gir ikke noe merkbart utslag i progresjonen. Det risler litt i den ene innløpsbekken, men det monner ikke.

14. juli.

18. juli er det bare en liten kulp igjen. Vi tilbrakte hele natta ved vannet for å få med oss den spektakulære avslutningen.

18. juli

Det ble like spennende som å sitte å se på graset gro. Det gikk forferdelig sakte. Ingen virvelstrøm, ingen fisk som hoppet desperat for å ikke forsvinne ned i dypet. Det eneste spennende var noen gurglelyder, men mye mindre enn ved tidligere tømminger i følge Jan O. Nielsen.

19. juli 02:30

19. juli 13:30

Da vannet var tomt kunne man se to større og 3-4 mindre hull der vannet hadde rent ned. Planen var å sjekke hullene nærmere når leira rundt hullene hadde tørket opp så den kunne bære en mann. Men det ble det aldri noe av. Allerede 4 dager seinere ble det en del nedbør, og etter 5 dager med regn begynte det å fylles opp igjen. Men det tok over en måned før det var tilbake til normal vannstand.

28. juli er vannet i ferd med å fylles opp.

Har det skjedd tidligere?

Ja, en rekke ganger. Det man vet er at dette har skjedd i årene: 1930, 1947, 1957, 1974, 1997, 2000, 2002, 2009, 2012, 2014, 2017 og vinteren 2018. (Wikipedia)

Hvordan er dette mulig?

Først og fremst er dette et værfenomen. Det er bare etter langvarig tørke at dette skjer. Men det er også avhengig av geologien i området. Juni 2020 var en veldig tørr måned i Velfjord. Det er dessverre ingen meteorologisk målestasjon i Velfjorden lenger. Den nærmeste er Høyholm i Vevelstad, ca. 25 km mot nordvest. Der kom det 71,8 mm nedbør i juni. (41 av disse kom 30. juni, og kan godt ha vært en lokal byge). Majavatn, 49 km mot sørøst hadde 29,8 mm i juni.

Nedbør juni 2020 på Høyholm. (Yr.no)

I et område som vanligvis har en årsnedbør +/- 3000 mm er dette relativt tørt. Juli fortsatte med mye finvær, men noen lokale regnbyger, og frem til Engavatnet var tømt 19. juli, kom det 29,3 mm. Majavatn hadde 25,9 mm.

Nedbør juli 2020 på Høyholm. (Yr.no)

Nedbørsfeltet til Engavatnet er knappe 1,5 km2. Med såpass små nedbørsmengder over lang tid vil det meste fordampe eller bli sugd opp av vegetasjonen, og svært lite når frem til vannet. Det så man da også de dagene det kom litt nedbør, så var det knapt noe vann i bekkene. Men det skal tydeligvis ikke mye til for å tippe balansen den andre veien. 39 mm. i dagene fra 22 til 26 juli reverserte prosessen. (Forbehold for lokale variasjoner). Men 39 mm. er potensielt 59 mill. liter i nedslagsfeltet, omtrent like mye som vannet inneholder når det er fullt.

Geologien

Så hvor blir det av vannet? Det er her geologien kommer inn. Nordland er veldig rik på kalkbergarter, og Velfjorden er ikke noe unntak. I perioden for 540 – 420 mill. år siden “eksploderte” livet i havet, hvor mange av både store og små vesener hadde kalk-skall/-skjelett (mesteparten kom fra ørsmå kalkalger og dyreplankton). Norge lå på den tiden sør for ekvator, og var dekket av et grunt tropisk hav. De tykke kalklagene som dannet seg på bunnen når de døde organismene sank ned, ble så trykket dypt ned i jordskorpa da dette havet lukket seg under den den Kaledonske fjellkjedefolding. Der nede ble de gjennom høyt trykk og temperatur omdannet (metamorfisert) til marmor. En rekke istider de siste 2 mill. årene har fjernet mye av de overliggende bergartene.

Kalkbergarter er lettere oppløselige enn de fleste andre bergarter. Spesielt i sure miljøer. Og hvis den har blitt oppsprukket av bevegelser i jordskorpa, danner det seg raskt hulrom der hvor vannet kan trenge inn. Dette kalles karst-landskap, og er veldig typisk for bl. a. Velfjorden. Det finnes hundrevis av små og store grotter i området.

Typisk karst, rett ved nedløpet i Engavatnet

Men hvor blir det av vannet?

Det forsvinner ned i undergrunnen, og det er egentlig det vi vet. Under normale forhold, må det nødvendigvis også forsvinne vann ned i undergrunnen, ellers ville det ha rent over, og vi hadde hatt et overflate-utløp.

Ved flom er det for øvrig et overflateutløp mot sørvest, ca. 3 m over normalvannstand. Vannet drenerer da mot sørøst og ut i Heggfjorden, ikke mot nordvest og Buåsvågen, som vi antar er normal drenering. Men dette skjer relativt sjelden.



I sommer tok det drøyt 14 dager å tømme vannet. Det vi observerte var en jevn reduksjon på 10-20 cm pr. døgn. Vi forventet egentlig at etter hvert som overflaten skrumpet inn, så burde reduksjonen øke. Siden dette ikke skjedde, tror jeg konklusjonen må være at vannflaten på Engavatnet gjenspeiler grunnvannsnivået, og tømmingen følger variasjonene i dette.

Det er tidligere satt frem en teori om en propp av leire som brister når grunnvannet har sunket godt under bunnen av vannet. Det skjedde muligens ved tømmingen i 1997. Det sies at tømmingen den gangen bare tok et par døgn. Grunnvannsnivået vil neppe synke så raskt. Det var den gangen 23 år siden forrige tømming, så man kan tenke seg at en slik propp har hatt tid til å bygge seg opp. En annen ting er at hvis det hadde vært en slik propp burde normalvannstanden ha vært opp til flom-utløpet. Etter 1997 har vannet blitt tømt så ofte at en propp neppe rekker å bygge seg opp.

Konklusjonen blir derfor at normalt ligger grunnvannsnivået på 65,7 moh. i den lille fordypningen der Engavatnet ligger. Tilføring av vann utover dette vil lekke ut. Om det skjer via grottesystemet eller om det siver ut andre steder er vanskelig å si.

Aunhola

Aunhola. Vi ser 3 av smelteperiodene. “Skålene” blir dannet av kraftig turbulent strøm.

Dette er en veldig spektakulær grotte som ligger ca. 600 m nordvest for nedløpet i Engavatnet. Den er dannet subglasialt (under isbreen) og er antigravitativ (vannet har rent oppover pga. trykket fra isen). Den har spor etter minst 4 erosjons-perioder. Det er diskutert om den viser spor fra tidligere istider, men en ny istid vil som regel slette ut alle spor etter den foregående. Siste istid hadde 4 interstadialer (mildere perioder hvor mesteparten av Norge var isfritt), så det er mest sannsynlig at det er dette vi ser spor etter.




Nydelige marmorformasjoner og farger i Aunhola.

Ca. 50 m inne i grotta kommer man til en bekk. Ut ifra topografien i området, er det få andre steder vannet kan komme fra enn fra nedslagsfeltet til Engavatnet. (Nå er det mange steder hvor vannet renner mange kilometer under bakken før det kommer opp, så man kan ikke helt avskrive at det kommer annensteds fra). Men det er neppe noen direkte forbindelse til nedløpet i Engavatnet. Grunnen til at jeg mener dette er at vi ikke observerte mer vann i grotta under tømmeprosessen, og når vannet var tomt rant det like mye i Aunhola. (Dette er en subjektiv vurdering, og burde vært målt). Men det er en ting til som taler for at vannet ikke renner direkte. På slutten var vannet som rant ned i nedløpet veldig grumsete, mens vannprøver tatt i grotta var ganske klare. Det er foreslått ett eller flere underjordiske bassenger mellom Engavatnet og Aunhola, og det er ikke usannsynlig. Der vil vannet kanskje få tid til å felle ut mesteparten av leirpartiklene.

Boblehola


Boblehola 18. juli. Noe aktivitet



Boblehola 19. juli. Ingen aktivitet, noe mindre vann.


Like nedenfor Aunhola ligger Boblehola. Dette er en artesisk brønn som til tider bobler ganske friskt. Beliggenheten tilsier at det er her vannet fra Engavatnet/Aunhola kommer opp i dagen igjen. Men mens tømmingen av Engavatnet pågikk observerte vi ingen økt aktivitet her. Da tømmingen var ferdig, rant det fortsatt vann i boblehola og bekken nedover mot sjøen, men det var ingen synlig bobling. Trykket hadde med andre ord blitt borte. Men om dette skyldes at Engavatnet var tomt eller bare at grunnvannsnivået var lavere kan vi ikke si. Vannprøver her viste heller ikke noe spor av leirmineraler.


Boblehola 6. desember.

Fiskevannet

Forfatteren med ørret fra Engavatnet Foto: Jan O. Nielsen

Engavatnet har vært et meget produktivt fiskevann. Helt opp til nyere tid var det bra med fisk i vannet. Selv fikk jeg, som bildet viser, en ørret på 1,2 kg der på 90-tallet.

Når vannet tømmes, blir en del av fisken med ned i grottesystemet. Hvis det ikke går for lang tid, klarer antageligvis fisken seg, og svømmer opp igjen når vannet fylles. Dette forutsetter at det er et underjordisk reservoar den kan oppholde seg i. Men de mange tømmingene på 2000-tallet tærer på fisken. Etter tømmingen i 2014 var det sannsynligvis lite fisk som overlevde. Vannet er da avhengig av at yngel i innløpsbekkene overlever. I år så vi aldri fisk som var strandet. Det kan tyde på at det er veldig lite med fisk nå. Dagen før det var tomt, så vi noen vak, men ingen stor fisk. Noen kast med stanga ga en ørret på ca. 0,3 kg. Feit og fin, så næringsgrunnlaget er det ikke noe å si på.

Ørret fra Engavatnet 18. juli. Dessverre ingen målestokk, men ca. 300 gram.

Forfatteren Arvid Sveli beretter i sin bok “Til Åbjøras kilder” (1975) om en tømming. Sannsynligvis den i 1974. Da hadde de plukket mye fisk i nedløpet. Han hadde også pratet med Malmfrid Lillehegge (1902 – 1993) på Nedre Enga, gården som ligger nærmest Engavatnet. Hun kunne berette om en bestefar som hadde fått ørret opp til 7 kg på garn og at vannet var tømt en rekke ganger i tidligere tider.

Arvid Sveli forteller også at han har hørt at det er blitt fisket sjøørret i Engavatnet. Nedre del av bekken som renner fra Boblehola til sjøen er sannsynligvis en gytebekk for sjøørret. Men et stykke nedenfor Boblehola tar bekken seg en ca. 100 m lang tur under bakken igjen. Der ser det veldig vanskelig ut for fisk å komme seg igjennom. Når de i tillegg får drøyt 600 m med underjordisk svømming fra Boblehola til Engavatnet synes dette helt usannsynlig. Men vi skal prøve å undersøke det nærmere neste år når gytefisken går på bekken.

Er Engavatnet enestående?

På mange måter: ja. Det finnes riktignok i Irland en rekke liknende innsjøer som kalles turloughs. (Gællisk: tur = tørt og lough = sted). De er også knyttet til karst-landskap. Men disse virker å ha en mer regelmessig tømming hver sommer. Mange er tidevannsbassenger. De har heller ikke noen fiske-stamme.

Nå er det også rapportert om et tjern i Dunderlandsdalen, Larstjønn, som tømte seg i 2014. Grunneieren uttalte at ingen kunne huske at det hadde skjedd før. Vannet har (i følge Norgeskart.no) både innløpsbekk og utløpsbekk. Tjernet ligger i karbonatglimmerskifer/kvartsglimmerskifer, bergarter man vanligvis ikke forbinder med karst. Veiarbeider i forbindelse med ny E6 var satt i gang. Dette er mer trolig årsaken. Og etter at de nå har bygget nye E-6 rett over tjernet blir det umulig å sammenligne i fremtiden.

Engavatnet må derfor sies å være ganske unikt.

Hva gjenstår?

Vi kan ennå ikke med sikkerhet si at vannet fra Engavatnet kommer ut i Aunhola/Boblehola. Ved neste tømming skal vi ha klart ett eller annet sporbart for å kaste ned i nedløpet (miljøgodkjent selvfølgelig!). Vi håper på en tørr sommer neste år.

Trollfjell Geopark har i samarbeid med Universitetet i Bergen startet datalogging av vannivået i Engavatnet. De trenger hjelp til kalibrering av måleren ved at folk som er innom vannet tar bilde av målestaven som er satt opp og sender bilde og dato til Trollfjell.

Foreta prøvefiske med garn for å få et svar på hvordan det står til med fisken.



Engavatnet 6. desember

Kilder:

Jan O. Nielsen – lokal grotte-entusiast

Stein-Erik Lauritzen – «Grotter, Norges ukjente underverden» (Tun forlag 2010)

Wikipedia – Engavatnet

Arvid Sveli – «Til Åbjøras kilder» (Gyldendal 1975)

Andreas Nilsen Trygstad – NRK.no/Nordland (artikkel 12.juni 2017)

Facebook – Engavatnet i Velfjord

Reidar Müller – geolog (artikkel i Aftenposten Viten 19. juni 2017)

Beate Nygård – journalist Rana Blad (artikkel 2.juli 2014)

Else Sørhegge – grunneier

81 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Commentaires


bottom of page