Generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang, og tidligere generalsekretær Kristin Krohn Devold, hadde 25. mars en kronikk i NRK.no med tittel: «Påsketur på rødlista?» Den beskriver problemer med fotturismen etter at villreinen har havnet på rødlista. Og styreleder Per Hanasand har en side i Fjell & Vidde nr. 1 2024 om samme tema.
Reinsdyrbukk i Rondane. Visstnok Norges "villeste" rein. Jeg fikk ikke lov til å klappe den, men det var jammen ikke langt unna. (Foto: T. Fjeldheim)
Jeg savner der, som i de fleste diskusjoner om villrein, noen vesentlige opplysninger: som at tamrein og villrein er det samme dyret: Fjellrein/tundrarein (Rangifer Tarandus Tarandus), og at vi i dag kun har én ekte villreinstamme igjen i Norge, og den befinner seg på Svalbard, og er ikke rødlista. All «villrein» på fastlands-Norge er mer eller mindre tamrein. Veterinær Kåre Rudningen har en god sammenfatning av reinens utvikling i Norge i Villreinen.no.
2-3000 av de 14.000 reinsdyra på Hardangervidda i 2008. (Foto: T. Fjeldheim)
Den ekte villreinen var nesten utryddet rundt 1900. Da moderne repetervåpen ble vanlig blant jegere på slutten av 1800-tallet, ble det mye lettere å skyte mange dyr. Jakt-etikken var det så som så med, og både norske og utenlandske jegere var notoriske "flokk-skyttere" som bare fyrte løs inn i reinsdyrflokken når den klumpet seg sammen, for å felle (og skade) så mange som mulig. (Det samme skjedde på den tiden i USA med bisonen.)
Tamreinbukk på Arnøy i Troms 2015. Men ingen hadde protestert om jeg hadde sagt at bildet var tatt i Rondane, som bildet ovenfor. (Foto: T. Fjeldheim)
I 1900 var det muligens færre enn 1000 villrein igjen i Sør-Norge. Da ble det besluttet å frede den i 5 år fra 1902. Stammen bygde seg noe opp, og det ble lov å jakte på den igjen i 1907. Men siden det fortsatt var mer eller mindre fri jakt på reinsdyr, minket det raskt igjen, og i 1920 var det ca. 2700 villrein i Norge.
Relativt tam rein i Jotunheimen 2018. (Foto: T. Fjeldheim)
På 1700-tallet startet man opp med tamreindrift på Vestlandet. Det var ingen ubetinget suksess, mye på grunn av ulv. Utover på 1800-tallet var det forsøk i flere fjellområder, men samme problem, ulven gjorde for store innhogg i flokkene. Men i 1845 ble det laget en lov som skulle bidra til å løse rovdyr-problemet. Det ble utbetalt 3 specidaler i dusør for en død ulv. (Tilsvarer ca. 1000 kr. i dag.)
Relativt vill rein i Rondane 2012 (Foto: T. Fjeldheim)
Fra 1860 og fram til 1960 ble det dannet mer enn 100 tamreinlag i Sør-Norge. I de fleste fjellområder gikk det tamrein og beitet. Ofte var det villreinflokker i det samme området, og det skjedde en stor utveksling mellom de to. Når tamreinen skulle slaktes, var det mye rein uten merke (vill) i flokken, men den ble selvfølgelig ikke sluppet fri. Likeledes var det mye tamrein som blandet seg med villreinen.
Relativt tam rein ved Mårvatn, Hardangervidda 2008 (Foto: T. Fjeldheim)
Mange av tamreinlagene drev ikke på så lenge. Avslutningen skjedde på forskjellig vis. Noen avlivet hele flokken (+ eventuelle villrein som var i nærheten), andre lot de bare være, for å ha noe å jakte på. Mange fjellområder der villreinen var utryddet, som Reinheimen-Breheimen og Forolhogna, fikk nå en ny stamme. Men disse hadde mer enn 90 % tamreingener.
To bukker tar det helt med ro på Hardangervidda, 150 meter inne på naboterrenget (Foto: T. Fjeldheim)
Selv om vill- og tamrein er den samme arten, påstår forskerne at det er mulig å se genetiske forskjeller på de. Og i vårt største «villreinområde», Hardangervidda, er det ca. 70 % tamrein-gener i dyra. I 1908 var det ca. 20.000 tamrein på Hardangervidda. (Noen mener det tidvis var mer enn 40.000 der). Når det i dag er beregnet at det max bør være ca. 12.000 dyr der for å ha tilstrekkelig vinterbeite, kan man lure på hva de spiste på begynnelsen av 1900-tallet?
En ubekymret flokk øst for Hårteigen i 2015 (Foto: T. Fjeldheim)
De fleste av «villreinflokkene» i Norge har mer enn 50 % tamrein i seg, mens i Dovre/Rondane finner vi visstnok reinen som er mest «vill» med ca. 10 % tamrein-gener.
Så problemet er at villreinen, (som egentlig er tamrein), har lært at mennesker er farlige, og derfor løper de så langt de kan hvis de får øye på noen. Eller gjør de det?
Jeg har selv jaktet reinsdyr (og felt) både på Hardangervidda og på Dovre.
Bukk, felt ved Bollatjenn på Hardangervidda i 2014 (Foto: T. Fjeldheim)
På Hardangervidda løper flokken ofte langt hvis den blir kraftig forstyrret. Men dette er jo reelt sett tamrein, så det skulle de vel ikke gjøre? Nå har jeg for så vidt flere ganger opplevd at reinen bare står og ser på meg (spesielt når jeg var på rypejakta) så løpinga synes mer å være situasjonsbetinget, enn et instinkt.
1 1/2 år gammel simle, felt i Grisungdalen på Dovre i 2018 (Foto: T. Fjeldheim)
På Dovre, hvor de visstnok skal være mest ville, opplevde jeg å finne en flokk på 2-300 dyr som beitet rolig på myra, mens det sto minst 20 jegere rundt dem på alle knatter og hauger. Det forundret meg en smule at mange av jegerne sto helt oppreist, men det syntes ikke å affisere dyra. Siden ingen kunne skyte, med fare for å treffe andre jegere, ruslet jeg videre innover i fjellet. Etter hvert fikk jeg en flokk noen hundre meter foran meg (muligens den samme) To ganger ble det skutt på denne flokken, og hver gang løp de 3-400 meter før de ga seg til å beite. Det skulle vel ikke villreinen gjøre?
Tamrein sør for Gjende i Jotunheimen. Men hvis de løper et par timer vestover kommer de inn i Vest-Jotunheimen villreinområde, og da er de plutselig blitt villrein! (Foto: T. Fjeldheim)
40 % av Norges areal er avsatt til reinbeite! I underkant av 3 % er bebygd. Det finnes vel ingen andre dyr i Norge som er tatt tilsvarende godt vare på enn reinsdyra. Opp gjennom jordas lange og til dels voldsomme historie har 99 % av de dyreartene som har levd her, dødd ut. Hvis du ikke er tilpasningsdyktig, vil du ikke overleve når det skjer forandringer i miljøet.
Tamrein på Horn-halvøy i Brønnøysund 1985 (Foto: T. Fjeldheim)
Så reinsdyras løsning bør være å bli tamrein igjen, for å tilpasse seg. Måten man kunne gjort dette på er jo som man gjorde på slutten av 1800-tallet: skyte ned «villreinflokkene», og sette ut tamrein. En av våre fremste naturforskere, Torstein Storaas, (professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet), forfekter samme standpunkt i en humoristisk ytring (med et snev av alvor) i Jakt og Fiske 2024/1. (Dessverre må man være abonnent, eller kjenne en som er, for å lese det.)
Tamreinen i Børgefjell har foreløpig ikke så mye problem med utbygging og turister (Foto: T. Fjeldheim)
Men det har oppstått et problem. Tamreinen nå er mye «villere» enn den var for 100 år siden, og sannsynligvis nesten like vill som mye av «villreinen». Grunnen til dette er driftsformen i dag, med bruk av snøscooter, sekshjulinger og helikopter ved gjetingen. Dyra er ikke vant til mennesker lenger, slik de var da gjetingen skjedde til fots eller på ski.
Reinsdyrgjeting anno 2020. Skardmodalen i Hattfjelldal. (Foto: T. Fjeldheim)
Forskerne påstår at tamrein som skal bli til "villrein" aldri vil bli like vill som ekte villrein. Min (subjektive) opplevelse der er at i flere møter med rein både på Hardangervidda, Dovre og Rondane, er det på Hardangervidda (70 % tamreingener) de stikker langt og fort. Mens på Dovre og Rondane (10% tamreingener) har de ofte et mer avslappet forhold til folk.
Etter hvert som reinsdyra skjønte at jeg var et menneske, fikk de opp farta, men de løp ikke veldig langt. Hardangervidda 2008 (Foto: T. Fjeldheim)
Så spørsmålet blir da: skal vi ta oss råd til å frede nesten alt høyfjell i Sør-Norge for menneskelig ferdsel? For det flyr jo en «villreinflokk» på hver flekk Sønnafjells som nærmer seg tregrensa. 24 forskjellige områder. Blefjell med sine 150 «villrein» er med. Og Norefjell, med sine 1000 dyr som er 100% tamrein, ble med et pennestrøk i 1991 til villrein. Begge stedene er populære hytte- og turområder. Skal man etter hvert nekte folk å bevege seg over tregrensa på Blefjell og Norefjell pga. noen etterkommere av tamrein?
Tamrein på Arnøy i Troms 2015 (Foto: T. Fjeldheim)
Våre stakkars rovdyr er nå avspist med noen få trange områder tett på svenskegrensa. Det ansees å være nok for å holde liv i dem. Hvorfor reinsdyra skal få lov å boltre seg, og ha nærmest enerett på nesten halve Norges areal blir da for meg en gåte.
Geo trodde det var ei rype, men det er nok en tamrein i Børgefjell i 2021 (Foto: T. Fjeldheim)
Status i dag er at vi har ca. 250.000 reinsdyr av arten Rangifer Tarandus Tarandus i Norge. Den har ingenting på rødlista å gjøre.
Nordfjella 2017. (Foto: T. Fjeldheim)
Men kanskje løser naturen problemet selv? Bare sporene er tilbake av "villreinflokkene" i søndre del av Nordfjella, som ble skutt ned i 2017-18 pga. skrantesjuken. Etter at skrantesjuke nå er påvist flere steder, bl.a. på Hardangervidda, er det store sjanser for at "villreinen" i Sør-Norge vil dø ut.
Men det er jo ikke noe problem. Staten har bestemt at rein som befinner seg i ett av de dedikerte 24 villreinområdene er villrein! Så da er det bare å kjøpe noen tamrein i Finnmark, kjøre de sørover, og vipps så er de villrein.