Da har jeg omsider fått piggdekka av for i år. Vi er jo litt tregere her oppe i nord, med frist 1. mai, men siden det var meldt både kuldegrader og snø den første uka i mai, har jeg latt de stå på litt lenger.
Men med + 17 grader i går var det ingen bønn lenger. Siden jeg er en miljøbevisst person kjører jeg selvfølgelig med piggdekk! Og da kan man jo ikke bare fortsette å kjøre på vinterdekk, som mange av de med piggfritt gjør. Det kan fort bli dyrt.
Er ikke piggdekk miljøvennlige sier du? Da bør du fortsette å lese!
Som en av få(?) tar jeg meg bryderiet med å ta ut stein av dekkene hver vår. Da setter jeg meg ut, fortrinnsvis på en solfylt dag, finner fram min sløveste skrutrekker (ja jeg veit det er kniver og økser som normalt er sløve, men også noen skrutrekkere blir litt runde i kantene med åra) og begynner å pirke løs.
Ikke noe å si på utsikten mens man jobber.
Min "sløveste" skrutrekker.
Det tar ca. 1 time pr. dekk. Jeg har tidligere bare estimert at det er ca. 1000 steiner i hvert dekk. I år tok jeg for første gang og telte: 2040 steiner! i ett dekk! Dobbelt så mange som jeg trodde. (I tillegg sitter det sannsynligvis et par hundre steiner igjen i lamellene som ikke viste tydelig tegn på at de inneholdt stein). Dette kan skyldes at det med åra har blitt stadig flere lameller i vinterdekkene, hvor steinene kan sette seg fast. Dekkdimensjonen har også vokst. Mine dekk nå er Continental IceContact 3 R17. Bælsvære og tunge (30,2 kg) . Trenger nesten heisekran for å få de av og på.
Opptil 10 steiner pr. lamell!
Mens jeg sitter der og steinene spretter til alle kanter, kan jeg ikke la være å undres litt:
Som geolog er jeg jo en smule interessert i stein. (Selv om jeg gjerne skulle vært akkurat disse foruten). Nå er dette riktignok, geologisk, definert som grus, og ikke stein. Det meste jeg finner i dekkene ligger innenfor veldig fin grus (2-4 mm) til grov grus (16-32 mm). Men det som virkelig får meg til å tenke er at der hvor steinen ligger i overflaten av gummien, er det tydelig tegn på slitasje. Og i de lamellene hvor steinene ligger tett i tett, er det som en kvern, hvor steinene moser mot hverandre.
Nydelig eksempel på stein med polert overflate. (Beklager litt dårlig fokus)
NILU (Norsk Institutt for luftforskning) har fastslått at piggdekk er hovedårsaken til veistøv/svevestøv. Dette har blitt gjentatt så mange ganger over mange år at det er blitt en sannhet, selv om beviset bygger på "superenkel" forskning: du tar et nytt piggdekk og et nytt piggfritt dekk, og kjører det på en "veibane" i et laboratorie-forsøk. Selv en 5-åring vil kunne fortelle deg hvilket dekk som vil slite mest.
Fra NILU rapport om luftforurensing.
Men vent litt: jeg har ca. 200 pigger i dekket mitt, men mer enn 2000 steiner, som beviselig skaper veistøv. Da står jo piggene bare for 10% av veistøvet. (Jeg vet at dette er noe forenklet, men likevel et snev av sannhet).
Som geolog kan jeg konstatere at det meste av steinene jeg finner i dekket er enten Kvarts eller Feltspat. Ikke uventet, da dette er to av de vanligste mineralene i norske bergarter. Kvarts har hardhet 7, og feltspat hardhet 6 på Mohs skala. Begge er dermed hardere enn stål, som har 5,5.
Asfalt har vel i utgangspunktet en hardhet på 1 (ikke funnet dette noe sted). Men siden den vanligvis er blandet med 90 - 95 % stein, blir det steinens hardhet som teller. Jeg har prøvd å finne ut hva slags stein de tilsetter i asfalt, men selv ikke i veivesenets egen "bibel" for veibygging (Håndbok N200) står det annet enn at det skal være en forvitringsbestandig stein. Da vil jeg anta at vi snakker om Magmatiske eller Metamorfe bergarter, som Granitt eller Gneis. Begge består hovedsakelig av Feltspat og Kvarts.
Så da har vi Kvarts og Feltspat i dekket som møter Kvarts og Feltspat i asfalten med en fart av +/- 80 km/t. Produktet blir steinstøv fra både dekket og (steinene i) asfalten. Piggene derimot, som i følge leksikon på nett er lagd av stål eller plast, (jeg trodde det var et noe hardere materiale?) vil i utgangspunktet ikke lage veistøv i det hele tatt. Hvis man gnir et stykke kvarts mot stål, er det stålet som taper. Men jeg innser at det er en kraft-faktor inne i bildet. Når jeg drar til en stein med min geolog-hammer, taper som oftest steinen. Mine pigger er definitivt av metall, så de vil nok lage noe veistøv, men bare en brøkdel av det steinene gjør.
Så var det miljøkampen mellom pigg og piggfritt.
Min gamle Volvo V70 kom med piggfrie dekk (2009). Da jeg under en kjøretur opp Konnerudbakkene (der du kjører for å komme opp til Jonas Fjeld), på et normalt vinterføre, opplevde jeg at bilen plutselig begynte å spinne der jeg lå i 70 på 4. giret. Da bestemte jeg meg for aldri å kjøre piggfritt lenger. Her fantes jo ikke veigrep i det hele tatt. (Av økonomiske årsaker ble de brukt en vinter til). Da jeg som vanlig fjernet stein ved dekkskiftet på våren, var jeg forundret over hvor mye stein det satt i de dekkene. Mye mer enn jeg var vant til med mine tidligere piggdekk. (Jeg telte dem dessverre ikke). Men det er jo logisk, siden årsaken til at de piggfrie dekkene nesten kan konkurrere med piggdekk, er mykere gummi og mange lameller i dekkene.
I motsetning til piggdekk er det ikke noen frist på å ta av de piggfrie vinterdekkene. Mange kjører på disse hele året (helårsdekk?), selv om det ikke er anbefalt. Så, med mye mer stein i dekkene, og kjøring hele året, produserer et piggfritt dekk sannsynligvis mer enn dobbelt så mye veistøv som et piggdekk i løpet av et år!
Jeg har tidligere prøvd å kontakte både veimyndigheter og politiske myndigheter med mine observasjoner, uten å få et eneste svar. (Jeg føler meg litt som Dr. Stockmann i "En folkefiende". Kanskje jeg må skrive et skuespill for å nå igjennom?)
Fra Oslo kommunes skryterapport om lufkvalitetsforbedringene. (2022)
Når man ser grafen ovenfor, som viser årlig gjennomsnittlig mengde partikler ved en rekke målestasjoner i Oslo, har det ikke vært noen stor nedgang. (Oslo kommune skryter selv av en betraktelig nedgang!) Det til tross for at bare 4,5% av bilene i Oslo nå kjører med piggdekk. (Disse bilene må vel kjøre rundt og rundt 24 timer i døgnet for å produsere alt dette svevestøvet?)
Fra statens vegvesens håndbok N200 i veibygging. (ÅDT = Årsdøgntrafikk.)
Det er tydelig at også Statens vegvesen sliter med å skjønne at så få biler med piggdekk kan lage så mye slitasje. De har derfor forklart dype hjulspor med at det må være setninger i underlaget. Mulig det kan skje der grunnarbeidet er dårlig utført (og det gjelder det meste av norske veier.) Men mange steder i disse dype hjulsporene kan man se opptil 4 "generasjoner" av asfalt. Da er det snakk om slitasje, og ikke setninger. Geologisk er dette som å grave seg gjennom en sedimentær lagrekke. Hvis det hadde vært en innsynkning, ville fortsatt bare det yngste laget vært synlig.
Konklusjon:
Så derfor fjerner jeg steinene i dekket hver vår. Når høsten kommer starter jeg med "blanke ark" og skaper lite veistøv den første tiden, inntil det begynner å bygge seg opp med stein i dekkene igjen. Jeg er derfor mye mer miljøbevisst enn de som kjører rundt med sine piggfrie vinterdekk og tror de redder verden med det.
Det er kun en måte å redusere veistøvet på så det monner: kutt saltingen! Her i Velfjorden hvor jeg bor, saltes det ikke. Vi kjører på snø/isdekte veier mesteparten av vinteren. Brøytekantene i Velfjorden er hvite hele tiden, fordi det skapes lite veistøv. Når jeg bodde sørpå så var brøytekantene grå/svarte dagen etter et snøfall. Saltingen, som startet allerede mens snøen falt, skapte en svart suppe i veibanen av støv, salt og slaps. Og for miljøet er vel saltet like ille som støvet.
Mine konklusjoner er logiske, basert på mine observasjoner. Jeg får nok dessverre verken Vegvesenet eller NAF til å teste dekk som har gått en vinter på norske veier. Det burde de ha gjort. Jeg tror NAF's vinterdekktest hadde sett ganske annerledes ut med lamellene i dekkene sprikende fulle av stein!
Til slutt et lite tips hvis du skulle bli inspirert, og finne på å gå løs med en sløv skrutrekker på dine egne dekk: ta på deg lue/caps) og solbriller. Steinene kan komme som prosjektiler, og noen landet på taket 3-4 meter over meg, og en del havnet på mitt hode.
3 steiner på hodeputa mi morgen etter. (Skulle nok ha dusja før jeg la meg.)
Comments