Den mislykkede jaktprøven med Geo på Meråker medførte et spark i baken til å ta tak i innkallingsproblemet jeg hele tiden har hatt med han. Jeg hadde tidligere fått et tips om en hundetrener i Mosjøen, Ronny Daleng, som skulle være veldig god. Jeg tok derfor kontakt med Blåfjell Hundesenter på Drevja utenfor Mosjøen, der han holder til.
Geo er helt klar for kurs.
Vi ble enige om at jeg skulle komme opp dit rett over påske, og at vi i utgangspunktet tok et par dager der med han som P(ersonlig) T(rener).
Etter drøyt 2 timers kjøring fra Nevernes var vi framme. Senteret er helt nytt, og ligger fint til oppe i lia med god utsikt sørover. De har bygd et lite "fjellhotell" med enkel standard, men man har det man trenger for noen dagers opphold. Og det er selvfølgelig lov å ha hunder på rommet.
Blåfjell fjellhotell.
Like nedenfor fjellhotellet ligger innendørshallen, der vi trente. Det er flere innhegninger på området, men de var fortsatt så fulle av snø, at det ikke ville være noe problem for Geo å hoppe ut, så de fikk vi ikke brukt.
Innendørshallen med kunstgress, 730 m2.
Ronny og jeg hadde først en samtale for å finne ut hvor vi skulle starte. Han gjorde det klart at det ikke var noen quick-fix for å løse slike problemer. Så vi ble enige om at det bare var å starte med grunntrening.
Først viste Geo og jeg hvor dårlig samarbeidet vårt fungerte når han var opptatt av andre mer interessante ting (les: hundetiss!) Inne i hallen hadde det jo vært noen hundre hunder, og alle hadde jo lagt igjen litt lukt. Geo prøvde desperat å identifisere alle. Da var det bare å glemme å oppnå noen kontakt. Mine forsøk på å lure litt oppmerksomhet med skinke-godbiter var nytteløse.
Ronny hadde kuttet opp en stor bolle med hundepølse. Her skulle tydeligvis gutten bli kjøpt og betalt med godbiter. Så kjørte han noen øvelser, der han hver gang han oppnådde kontakt med Geo belønnet han for det. Det fikk fokuset vekk fra alle de andre luktene i hallen.
Geo ble bestekompis med Ronny. Han hadde jo aldri fått så mye godis før!
Hver øvelse varte bare noen minutter, før Geo ble puttet ut i buret i bilen 5-10 minutter. Imens satt Ronny og jeg og pratet om hundeproblemer og mulige løsninger.
Etter hvert ble det min tur til å prøve. Geo hadde allerede skjønt tegningen, og lot seg lokke av pølsebitene. Han var veldig fokusert på meg (eller godbitene), og fulgte alle mine bevegelser. Etter å ha gjentatt dette noen ganger, mente Ronny at det var nok for i dag.
Geo og jeg tok en liten rusletur på veien nedenfor senteret før vi tok kvelden. Der traff vi en kar som var ute og luftet en Finsk Spets (tispe). Geo skjønte straks at her kunne det være noe å hente, og skrudde på sjarmen. Men ble kontant avvist av den 8 år gamle damen. Geo mistet derfor fort interessen, og syntes det var mer moro å hoppe opp og ned den 2 meter høye brøytekanten. Vi ble gående og prate sammen tilbake mot hundesenteret. Geo prøvde på et par små tilnærmelser igjen, men iltre knurr fra dama viste at hans krumspring ikke hadde imponert henne noe.
Etter en rolig kveld og natt på fjellhotellet var vi klare for en ny treningsøkt med Ronny.
Først litt repetisjon, før vi prøvde å øke avstanden, og brukte signal for å kalle han inn. Alt fungerte veldig bra. (Geo hadde helt klart blitt tatt for korrupsjon hvis han hadde vært offentlig ansatt.) Ronny forklarte så at nå var det bare å gjøre det samme hver dag i et halvt år, så ville han (muligens) komme når jeg kalte på han når rypejakta startet.
Etter 3 timer (med mange pauser) var det tydelig at han begynte å bli psykisk sliten, så vi avsluttet. Ronny sa at vi bare måtte komme tilbake når innhegningene var snøfrie. Å trene uten line er selvfølgelig mye bedre enn med.
Det var ennå tidlig på dagen, så på vei hjem la vi veien om Sjåmoen skistadion utenfor Mosjøen. Et fint anlegg med veldig "snille" skiløyper. Her fikk Geo boltre seg litt uten å måtte tenke for mye.
Det morsomste Geo vet er å rulle seg i snøen.
Comments