The Cure er karakterisert som et "Post-Punk" band, og et "Proto Goth" band. Det dystre budskapet hadde ikke skaffet dem den helt store fan-skaren. Men dobbelt-albumet "Kiss me, kiss me, kiss me" brøt litt med dette mørke lydbildet, og en av singlene fra albumet, "Just Like Heaven" ble deres største hit. 

​

Interessen for konserten viste seg å være stor, og de fylte Drammenshallen med mørkkledte ungdommer med røde lepper. (Det er litt delte meninger om publikumstallet på denne konserten. DT & BB melder om et fåtallig men entusiastisk publikum. Anders Palm skriver ca. 4000 i boka "Lyd og Ulyd i Drammenshallen" (2021), mens Fremtiden og en rekke Østlandsaviser melder om fult hus).

​

The Cure hadde med et fler-kanals lydsystem på denne turneen. Jeg har ved tidligere konserter stilt et spørsmålstegn ved enkelte av lyd-folkenes hørsel, men det spørs om ikke en del av musikk-journalistene også hadde svekkede hørsels-evner. På denne konserten meldte Aftenpostens utsendte om perfekte lydforhold, (men kjedelig musikk), mens DT & BB meldte om en grøtete lyd som bare ble forverret av høyttalere plassert rundt i hallen som ga forsinket respons. Nå var jeg med å satte opp noen av de høyttalerne, og alle hadde like lang kabel, nettopp for å unngå forsinkelser. Men Drammenshallen er såpass stor at, avhengig av hvor du sto, ble nok lyden et par tiendedelers sekund forsinket for enkelte.

​

Arrangør: Gunnar Eide

Turné:  The Kissing tour

Tilskuere:  6000

Set-liste: Drammen

Support: