I dag, 22. mars 2023, er det 70 år siden den første Barnas skidag ble arrangert på Løvås-jordet på Konnerud. Det finnes vel knapt et barn som vokste opp på Konnerud i 50-, 60-eller 70-åra som ikke en eller annen gang deltok på Barnas skidag?
Barnas skidag på Løvås-jordet 1957. (Foto: Inger Fjeldheim)
Vinter-OL hadde blitt arrangert i Oslo året før, og Norge hadde (som vanlig) blitt beste nasjon med klar margin. Men om vi hadde toppene, så var det litt tynt i bredden. Dette var jo like etter krigen, hvor all organisert idrett hadde ligget nede, og rekrutteringen derfor var dårlig i mange årsklasser.
Foreningen til skiidrettens fremme (Skiforeningen) kom derfor med forslag om at de klubber som drev skiskoler for barn, skulle arrangere en "Barnas skidag". Samtidig ble det solgt et merke (til 50 øre) hvor inntekten gikk til et "Barnas skifond". Fondet skulle så kjøpe inn ski og fordele det rundt til skoler i landet.
Også på Konnerud var det interesse for å holde en barnas skidag. Konnerud Idrettslag og Konnerud skole inngikk et tett samarbeide om arrangementet. Overlærer Olaf Haveraaen hadde vært en aktiv idrettsmann innen både hopp, langrenn og friidrett før krigen, og tente på ideen.
Olaf Haveraaen (Tegnet av Joachim Grøgaard på Grini under krigen)
Skiforeningen ville at "Barnas skidag" skulle holdes i midten av januar. Men på Konnerud syntes man ikke noe om det. Det er ofte bikkjekaldt på Konnerud i januar, derfor ble det bestemt at slutten av mars var et mer egnet tidspunkt, når sola hadde begynt å varme hvis det ble pent vær.
Jeg vet ikke om Konnerud-barna var med på å selge skifond-merket, men jeg har ikke funnet tegn som tyder på det. Mange andre steder betakket seg også på å sende ungene rundt med dette.
Barn fra og med 6 år til og med 14 år kunne delta. De som gikk på skolen kunne melde seg på til Barnas skidag der, mens de yngste kunne melde seg på i bakken. (6-åringene gikk jo ikke på skolen den gangen). Seinere ble aldersgrensen senket, og barn ned til 3 år fikk være med.
De første årene var det bare hopp og alpint på programmet. Og jentene fikk ikke delta i hopp! (Når jeg sitter og skriver dette hopper jentene skiflyging i Vikersund for første gang, så likestillingen går fortsatt framover, om enn noe sakte).
Guttene måtte velge, om de ville delta i hopp, eller alpint. De kunne ikke delta i begge grener.
Hvorfor ikke langrenn var med, er en gåte det kan være vanskelig å få svar på i dag. Kanskje var det mer naturlig rekruttering der?
Alpint kan man jo også lure på. Konnerud er vel ikke veldig kjent for sitt alpint-miljø. Men Konnerud I.L's eneste olympiske deltager til da, alpinisten Johnny Lunde, hadde deltatt i OL både i 1948 og 1952. (Senere deltok Terje Løvås og Morten Langerød i de para-olympiske leker med mange gull som resultat. Og vi håper vel alle at i Milano 2026 stiller Konnerud I.L. med et par jenter med medaljesjanser i langrenn?)
Johnny Lunde Morten Langerød Terje Løvås
Hopp var noe "alle" gutter drev med på den tiden. Småbakker ble bygd over alt, og alle drømte om å bli en ny Ruud, Falkanger eller Bergmann. Men det var lite organisert trening og konkurranser for de aller yngste.
(Min egen hopp-karriere fikk en brå slutt omkring 10-års alder. I enden av Abelhaugveien, omtrent der Hallermoen skole ligger i dag, hadde Thomasrud-guttene bygd en liten hoppbakke. De var gode hoppere alle tre, men bakke-konstruksjonen var det så som så med. Hoppet hadde litt feil vinkel, og må vel karakteriseres som et spretthopp. Med nye ski til jul og toppfart fikk jeg god høyde over kulen, men fremover-rotasjonen medførte et stort mageplask i det relativt løse unnarennet, og begge skituppene røyk tvert av.)
Familien Løvås i Hauanveien stilte velvilligst sitt utmarksområde "Løvåsjordet" til disposisjon for arrangementet. (Gunnar Løvås var for øvrig idrettslagets formann 1973 - 1978).
Løvås på en Barnas skidag ca. 1960. (Gården het egentlig Tufte, men ble omdøpt på folkemunne da familien Løvås overtok den) (Foto: Inger Fjeldheim)
Det ble utarbeidet en liten brosjyre som ble utdelt til alle husstander på Konnerud. Foreldre ble bedt om å bidra, både med litt penger og praktisk ved arrangementet. Siden alle barna skulle få premie, ville det bli et økonomisk løft for idrettslaget. Deltakeravgiften på 50 øre ville ikke dekke utgiftene. Det ble derfor også satset på et lotteri, og salg av pølser og forfriskninger i bakken.
Både Drammens Tidende og Fremtiden hadde forhåndsomtale av arrangementet.
Fremtiden 21.3.1953 Drammens Tidende 20.03.1953
Konnerud Ungdomskorps (skiftet året etter navn til Konnerud Musikkorps) stilte mannsterkt opp, og det var en høytidelig åpning med avspilling av "Ja vi elsker" før rennet startet. Bakkene var pyntet med flagg, og et høyttaleranlegg var skaffet til veie med både musikk og speaker-tjeneste.
Konnerud Musikkorps spiller på Barnas skidag ca. 1960. (Foto. Inger Fjeldheim)
Som i Holmenkollen sto en av kornettistene i orkesteret ved hoppkanten og blåste klart for hopperne. Jeg vet ikke hvordan hoppbakken var denne første gangen, men utover 60-tallet var det stor dugnad for å spa opp et hopp og kul med snø. Det ble aldri bygd noen hoppbakke av tre på Løvåsjordet.
Jordet er ikke spesielt bratt i seg selv, så en oppspadd kul, med dertil litt brattere unnarenn gjorde det mulig å hoppe en 20 -25 meter der. (Arrester meg hvis det er noen som leser dette som husker bedre). Det største problemet i hoppbakken var nok det slake ovarennet. Mang en ung hopp-spire gråt sine modige tårer når farten stoppet helt opp to-tre meter fra hoppkanten. Sørpeføre i slutten av mars og treski var ofte en dårlig kombinasjon. (Lite fluorkarboner den gangen).
Det var to slalåm-løyper. En lett for de yngste, og en litt lengre, med mer sving, for de eldre. Etter hvert ble det en liten utforbakke for de aller yngste, og 1/2-lang og lang slalåmbakke for de større barna.
De færreste hadde mer enn ett skipar den gangen, så man kjørte slalåm og hoppet med det man hadde. Oftest et par middels breie treski med Kandahar-bindinger, gjerne arva fra eldre søsken.
Kandahar-bindinger (Foto: Holmenkollen skimuseum)
Arrangementet ble en stor suksess, selv om de fleste syntes det varte litt lenge. Arrangøren hadde lagt opp til at den ene øvelsen gikk først (hopp?) før man startet slalåm. Med 72 deltagere i hopp, og 68 i slalåm tok det sin tid. Det var enighet om at neste år måtte det være flere funksjonærer så øvelsene kunne gå samtidig.
Premieutdelingen det første året skjedde i bakken etter at rennet var ferdig. Det ble nok en prøvelse for barna å vente så lenge. Jeg vet ikke hva som var premien det første året, det står ikke nevnt i reportasjen. Seinere ble det teskjeer i sølvplett i mange år. De var fram til 1964 av merket "Vidar", og produsert på en liten familiebedrift på Eik utenfor Tønsberg, Eik Sølvplett, startet av Axel Thv. Marthinsen i 1954. Etter at Skoger fusjonerte med Drammen i 1964, ble det fra 1965 delt ut "Drammens"-teskje, med relieff av tømmerfløteren som sto ved enden av bybrua.
"Vidar" teskje fra Eik Sølvplett "Drammens" teskje fra Eik Sølvplett
Da Konnerud I.L. feiret sitt 40 års jubileum i 1967 fikk de laget en Jubileums-platte i keramikk, som alle deltagerne på Barnas skidag fikk i premie. De var lagd av Terra keramikk i Drammen.
Det blir også nevnt pokaler i noen av avisreportasjene. Jeg husker ikke det, og lappene som min mor hadde satt på pokalene mine har falt av. Sannsynligvis var de av typen på bildet nedenunder(?) (Da fikk jeg pussa noen av pokalene mine og gitt!)
Fremtiden hadde dagen etter det første rennet i 1953 en "fyldig" reportasje med resultatlister for de 2-3 beste i hver klasse.
Nå er jo bare en brøkdel av deltakerne nevnt, men der er det mange navn man drar kjensel på. Min gode venn Karl Erik Solberg fra Fosserudveien ved Stordammen fikk 2. plass i slalåm. To av de noe seinere redaktørene i Konnerud Sport, Ole Kristian Mortensen og Per Runar Thoresen vant sine klasser i henholdsvis hopp og slalåm. Jeg vil også trekke fram min nabo i Bekkedalsveien, Børre Corneliussen, som vant yngste klasse i hopp. Hans far, Lorang Corneliussen var en habil skihopper med 6 deltakelser i Holmenkollrennene (dog for Drafn). (En digresjon: da Erling Volden flyttet til Konnerud, ble han sammen med Børres søster Betty. Erling var barnestjerne, og i minst 20 år sang han "Nordlandsnetter" i ønskekonserten, så "intet øye var tørt" (i hvert fall hvis du kom fra Nord-Norge). Men Betty ble lykkelig gift med fotograf Arild Sønsterød, og bor fortsatt på Konnerud).
I Konnerud IL's årsberetning i 1953 blir "Barnas skidag" trukket fram som ett av de morsomste tingene de har arrangert. Og de var klar for å gjenta suksessen neste år. Noe senere ble det opprettet en egen komité for Barnas skidag i Konnerud IL.
Referat fra generalforsamlingen i 1953 (Drammens Tidende 02.05.1953)
Og Barnas skidag ble det på Konnerud i mange år fremover. Min debut kom i 1959. 3 år gammel deltok jeg i "utfor". Utforbakken for de minste lå så vidt jeg kan huske helt til venstre på den flateste del av jordet, retning Hauanveien. Jeg husker det vel ikke selv, men er blitt fortalt at jeg glei ikke helt i mål. "Målhenget" var relativt flatt, og måtte for de fleste forseres i diagonalgang. (Skyvehjelp fra mor/tilskuere ble også nevnt.)
Min søster (med nummer 3) og meg på Barnas skidag 1959(?) (Foto: Inger Fjeldheim)
I 1959 ble det for øvrig konkurrert i 3 alpine øvelser: utfor for de aller minste, halvlang slalåm for de mellomste og lang slalåm for de eldste.
Britt Kvernberg i godt driv i slalåmløypa i 1961. (Foto: Inger Fjeldheim)
I 1961 måtte rennet flyttes til Lønnerudjordet. Det var for lite snø på Løvåsjordet til å få til noen bakker. Men rammen rundt var som før. Konnerud musikkorps spilte, formann holdt åpningstale, og det krydde med unger og tilskuere. (Et par år seinere hadde det ikke vært mulig. Da ble Lønnerudjordet lagt ut til boligbygging, som ett av de første nye byggefeltene på Konnerud.)
Undertegnede i godt driv i halvlang slalåmløype i 1963 (Foto: Inger Fjeldheim)
Under arbeidet med denne historien oppdaget jeg til min overraskelse at jeg vant min klasse i slalåm i 1964, delt seier med Arne Torgersen. Det hadde jeg helt glemt. Men det ble aldri noen ny Stein Eriksen (eller Johnny Lunde) av meg.
Startkortet mitt fra 1964.
I 1964 ble premieutdelingen flyttet til Sanitetshuset. Der ble den holdt fram til 1969, da den ble flyttet tilbake til Folkets hus. Årsaken til dette var en liten uoverensstemmelse mellom Sanitetsforeningen og idrettslaget.
Konnerud Sport 1969
Etter denne disputten ble premieutdelingen i 1970 flyttet til Konnerud skole, med etterfølgende filmfremvisning på Folkets hus. Men i 1971 var man tilbake på Sanitetshuset. Skirennet ble for øvrig utsatt en uke i 1970 pga. uvær.
Fremtiden 06.04.1970
I 1967 kunne Konnerud Sport slippe en nyhet: fra neste år skulle også langrenn med på øvelsesprogrammet for Barnas skidag. For meg som på den tiden hadde begynt å trene langrenn i idrettslaget var det kjempegode nyheter.
I 1972 var det 20-års jubileum for Barnas skidag. Alle fikk da pokal i premie under premieutdelingen på Konnerud skole.
1973 ble det første året Barnas skidag måtte avlyses. Selv på ellers så snøsikre Konnerud var det den våren helt bart. Det hadde jo vært problemer tidligere, hvor dugnadsgjengen med mye møye hadde klart å skrape sammen nok til en hoppbakke og ei slalåmløype, og i 1961 måtte det som tidligere nevnt flyttes til Lønnerudjordet. Men i 1973 var det ikke mulig å finne nødløsninger.
DT & BB 22.03.1973 Fremtiden 22.03.1973
I et innlegg i Konnerud Sport i 1974 stilles det spørsmål med hva man bør gjøre med Barnas skidag. I 1967 begynte Konnerud IL å arrangere Onsdagsrennene, som ble veldig populært. Men det betød mange kvelder for funksjonærene. Så for en relativt begrenset arrangørstab begynte det nå tydeligvis å tære på kreftene.
Konnerud Sport 1974-2
Innlegget var nok en medvirkende årsak at Barnas skidag ble lagt helt om året etter. Det betød farvel til Løvåsjordet. I 1975 ble det for første gang arrangert på Sletta, Konnerud Idrettslags stadion ved Svendsedammen. Og man skulle ikke ha med hopp. Kun 10 stykker hadde deltatt i hopp i 1974, og området rundt Svendsedammen hadde vel ikke et egnet sted for hoppbakke uten mye arbeid. Slalåm ble beholdt, men jeg er usikker på hvor bakkene ble anlagt. Jordene ned mot Svendsedammen er mye flatere enn Løvåsjordet. (Hvis noen vet hvor den lå, er jeg takknemlig for litt informasjon.)
DT & BB 03.04.1975
Om det ble arrangert noe Barnas skidag i 1976 vet jeg ikke. Det er ikke nevnt i noen av avisene eller i Konnerud Sport. I 1977 blir det arrangert, men er da lagt sammen med klubbmesterskapet i langrenn.
I 1978 var det 25-års jubileum for Barnas skidag. Det ble igjen avholdt på Sletta, og 250 ivrige unger deltok. Idrettslagets formann, Gunnar Løvås (fra Løvåsjordet!) ble intervjuet av Fremtiden om Barnas skidags betydning for Konnerudbefolkningen.
Fremtiden 04.04.1978
I 1981 ble det igjen mulig å delta i hopp på Barnas skidag. I lia(?) ved Svendsedammen hadde de klart å få til et par småbakker.
Konnerud Sport 1981-2
Søndag 20.mars 1983 arrangertes det 30. barnas skidag på Konnerud. Dessverre har arrangementet nå falt utenfor pressens interesse, kun en liten notis i Fremtiden, så det er ikke godt å finne ut av hvordan jubileet var. Men Konnerud Musikkorps stilte trofast opp, og denne gangen var det medaljer til alle deltakere.
Søndag 19. mai 1985 blir det i åpningsuka til den nye Konnerud-hallen avholdt premieutdeling for vinterens Barnas skidag. 350 barn møtte opp for å motta sine premier.
DT & BB 13.05.1985
Siste livstegn jeg finner om Barnas skidag, er annonsen i DT & BB 11.04.1986. Da inviteres barn under 8 år til å delta i Barnas skidag mens de eldre går klubbmesterskap.
Det ser derfor ut som om Barnas skidag på Konnerud avgikk en stille død i 1986, 33 år gammel.
Løvåsjordet er derimot fortsatt i bruk til vinterlige aktiviteter. Noe redusert riktignok, da utbyggingen på Konnerud tok mye av det gamle jordet. Men det er beholdt et flombelyst friområde, der det anlegges akebakke om vinteren.
Resultatlister og Reportasjer fra de neste 33 åra: