Konserter og show i Drammenshallen 1978 - 1990
Drammenshallen 1980
I perioden 1978 -1990 var Drammenshallen Norges største scene. Alle de store konsertene ble arrangert der. Jeg hadde gleden av å få være med i hele perioden, og gikk kun glipp av én konsert (Dessverre var det en av de fineste, Paul McCartney i 1989.)
Drammenshallen.
Etter langvarig diskusjon og planlegging, kom man i 1976 i gang med å bygge Drammenshallen. Da den sto ferdig våren 1978, var den landets (og Skandinavias) største idrettshall, med inntil 4 håndballbaner og 200 meters rundbane for friidrett. Hallen var fra starten eid av en stiftelse, mens kommunen sto for den daglige driften. Når bygge-gjelden var nedbetalt, skulle hallen overføres til kommunen. Det var fra starten også klart at hallen skulle brukes til andre arrangementer enn idrett, for å subsidiere leien for byens idrettslag. Idrettslagene så helst at dette skjedde i sommersesongen, da den ble lite brukt til idrett. Det ble derfor en del kritikk da det utover 80-tallet ble ganske mange konserter. Men samtidig tjente klubbene godt på dugnadsarbeid under arrangementene, så alt i alt var de fleste fornøyd.
Hallbestyrer i hallen var fra starten av Håkon Løbach, en god venn og klubbkamerat i IF Hellas. Jeg drev "halvprofesjonelt" med friidrett på den tiden, og trengte en bijobb. Jeg fikk derfor jobb som tilkallingsvikar i hallen. Da Gunnar Eide startet å arrangere konserter i 1979, fikk jeg jobben med å skaffe stage-hands: sjauere som skulle tømme trailerne for gruppas utstyr og få det opp på scenen. 6 - 20 mann alt etter størrelsen på produksjonen. Under konserten var de vakter rundt scenen, mixepulter og sceneinngang.
Konsertene
Etter at Drammensdagene og Idrettsalliansen hadde forsøkt seg som arrangør av pop-konserter, med vekslende suksess og lite økonomisk utbytte, kom Gunnar Eides Internasjonale Konsertdireksjon inn i bildet. Han hadde allerede i 1963 startet opp sin impressario-virksomhet, og de siste årene hadde han stått bak en rekke store konserter i bl. a. Ekeberghallen. Publikumskapasiteten i Ekeberghallen var 4800 tilskuere. Drammenshallen ble med stoler godkjent for 5600 tilskuere. Senere, da man fikk lov å fjerne stolene, ble kapasiteten økt til 6000.
Tor Egil "Kid" Jensen var Gunnar Eides mann i Drammenshallen de fleste årene. Han spilte i noen år trumpet i bandet Septimus. (Kid døde dessverre i 2020). De siste åra i Drammenshallen var det Ed Murphy som tok over. Han ble senere bookingsjef i Notodden Blues Festival.
Scene og stoler.
Til de første konsertene ble scene og stoler leid inn fra Ekeberghallen. Da det etter hvert ble klart at det ville bli en del konserter, ble det bestemt at Drammenshallen skulle få laget sin egen scene og kjøpe stoler.
Et lokalt sveiseverksted i Kobbervikdalen i Drammen sveiset understellet. Et "lego-system" med bein, tverrstag og dragere i 2 x 2 meters moduler 1,6 meter høyt. Scenegulvet sto jeg og snekret på kommunens snekkerverksted på Gilhus vinteren 1980. 120 lemmer à 2 x 1 meter ga en max scene på 240 m2, inkludert PA-vingene. Stor nok for de fleste internasjonale artister. (Dessverre ikke stor nok for Pink Floyd, som droppet Drammen!)
Scenen til Elton John 1982. 16 x 10 m pluss 6 x 4 m PA-vinger på hver side.
Etter noen år begynte gulvet å bli slitent. Det var ikke beregnet at det skulle kjøres gaffel-truck oppe på scenen, noe som gjorde at lemmene begynte å gå i oppløsning. Det ble derfor i 1985 kjøpt inn nytt gulv i skipskryssfiner.
Scenen ble i utgangspunktet satt opp på dugnad av min klubb, I.F. Hellas. Det ble snart klart at det var vanskelig å få folk til å jobbe på en slik dugnad. Byggingen startet vanligvis etter siste trening kl. 22:00. Rivningen kom ikke i gang før alt utstyret var rigget ned, noe som medførte at man ofte ikke var ferdig før i 6-7 tida om morgenen. For folk som skulle på jobb gikk ikke det. Derfor tok jeg på meg oppgaven, sammen med 3 kamerater. Vi brukte ca. 2 1/2 time på bygging eller rivning av scenen.
Scene-gjengen: Magnus Brodtkorb, Frode Alm, Terje Fjeldheim og Børre Myrvold. Hallbetjent Knut Braaten på trucken.
Ca. 3500 stoler i grønt, rødt og svart ble kjøpt inn. De ankom i to deler, understell og sete, og ga en av Drammens idrettsklubber en kjærkommen dugnadsinntekt. (I tillegg monterte jeg noen hundre).
Stolene i Drammenshallen. Før og etter konserten.
Lyden
Det var alltid mye skriving om dårlig lyd på konsertene i Drammenshallen. Det sier seg selv at med to store mursteinsvegger i hver ende, skal det litt til for at det blir perfekt. Men det var heller ikke helt umulig å få det brukbart. Problemet var vel heller at lydmannen oftest var sterkt hørselshemmet etter mange år i bransjen.
Avisutklipp
En stor takk til Drammens Tidende og Buskerud Blad som gjennom Nasjonalbiblioteket har gjort alle sine aviser tilgjengelig for alle og enhver.
(Dessverre har eieren av rettighetene (Amedia) til den andre lokalavisa i Drammen, "Fremtiden" valgt en helt annen taktikk, og er tilgjengelig bare gjennom abonnement).
Billett-salget
Dette foregikk for det meste over disk, i Opland Platebar/Musikk i Drammen og Electric Circus i Oslo. Men man kunne også bestille over telefon. (Hvis man kom fram). Fra 1984 overtok Imerslund i Torggata salget fra Electric Circus, og fra 1986 tok Teatersentralen over i Oslo. Fra 1988 kom også Billettsentralen i Oslo og City Musikk på Lillestrøm med i salgsapparatet.
Annonseringen sto Gunnar Eide for selv. Vanligvis var det annonser i VG, Dagbladet, Aftenposten og Drammens Tidende når salget startet. Hvis salget gikk dårlig, ble det så lagt inn nye annonser en liten stund før, og kanskje på samme dag som konserten.
Av de ca. 100 konsertene i Drammenshallen var en tredjedel utsolgt. Og ca. en tredjedel var mindre enn halvfulle. Og her snakker vi mange verdensstjerner som var vant til fulle hus. Jeg mente allerede for førti år siden at markedsføringen var for dårlig. Og når jeg går igjennom dette i dag, finner jeg "ofte" at det ikke har vært annonsert i Drammens Tidende i det hele tatt.
Uten at jeg har tall på det, tipper jeg at ca. 3/4 av tilskuerne i Drammenshallen kom fra Buskerud, Vestfold og Telemark. Det burde derfor vært annonsert i avisene i disse fylkene. Når man bor i Oslo tror man at alle i Norge får med seg det som skjer der, men sånn er ikke virkeligheten.
Og annonsene som ble påspandert var ikke akkurat iøynefallende. En bygdefest i Sigdal hadde større annonsebudsjett enn Gunnar Eides konserter. At Stevie Wonder på høyden av karrieren trekker ca. 2000 mennesker i Drammenshallen skyldes dårlig markedsføring!
Kronologisk liste over konserter og show i Drammenshallen 1978 - 1990
Oppvarmingsband
Avlyst / Flyttet
(Alle back-stage pass, plakater, LP-plater, kassetter, plekter og trommestikker avbildet under de forskjelllige artistene er i mitt eie, og bildene av de er tatt av meg!)
I desember 1990 åpnet Oslo Spektrum. Med en publikumskapasitet på inntil 10.500 ble det raskt klart at de største konsertene for fremtiden ville bli arrangert der. Men det ble fra Gunnar Eides side sagt at Drammenshallen ville være reserve-arena hvis Spektrum kunne være opptatt. Dette skjedde aldri. Jeg kunne, hvis jeg ville, fortsette å jobbe som stagehands i Spektrum eller andre steder Gunnar Eide arrangerte konserter. Men betalinga kun for sjauinga dekket knapt reiseutgiftene, så jeg fant ut at nok var nok.
I tillegg til konsertene og showene i Drammenshallen har jeg jobbet på noen konserter i Ekeberghallen, Skedsmohallen, Askerhallen, Grieghallen, Valle Hovin og Lorelei (Tyskland).
Etter at jeg i 1993 flyttet til Kongsberg, jobbet jeg i ca. 15 år på Kongsberg Jazzfestival. Tok også turen over heia og jobbet et par ganger i Notodden Bluesfestival.
For å skryte litt: jeg tror nok jeg har Norges beste CV som konsertarbeider. Om ikke kvantitativt så i alle fall kvalitativt. Det blir også vanskelig å matche den, siden en del av stjernene jeg har jobbet for ikke er blant oss lenger.