U2 23. januar 1985
Selv om U2 hadde eksistert i nesten 7 år som band, var de relativt ukjente frem til 1983, da "Sunday bloody Sunday" ga dem et stort gjennombrudd. De spilte på Kalvøya i 1983, med stor suksess. Allikevel klarte de ikke helt å fylle Drammens-hallen.
Siden dette ikke var heavy-metal, var stolene på plass igjen. Med det vanlige kaoset når artistene oppfordrer publikum til å komme frem til scenen. (Anders Palm, forfatteren av "Lyd og Ulyd i Drammenshallen", snublet i stolene og brakk håndleddet).
Kritikkene var stort sett samstemte om at dette hadde vært en meget god konsert (DT&BB glimret igjen med sitt fravær. (Hadde de blitt fornærmet av noe?)
På de fleste konserter spiller lydfolkene litt "pausemusikk" etter at publikum hadde begynt å slippes inn. Så også på U2. Den ene kjente låten etter den andre kom ut fra PA-anlegget. Men var ikke dette litt vel kjent? Jeg gikk bort til lydmannen og kommenterte det gode låtvalget. Han fortalte da at han hadde vært ute i resepsjonen og fått låne en kassett. Det var min kassett han hadde lånt, som vi brukte som litt oppmuntring når vi bygde eller rev scenen!
U2 var ikke helt som andre band. De hadde både politiske og religiøse meninger. De hadde også et avslappet forhold til bootlegs. (Ulovlig kopiert eller recorded materiale). Nyttårsaften 1989 holdt de en konsert i Dublin på sin Lowetown-turné som ble kringkastet over hele verden. Også i NRK. Bono kommenterte underveis at det nok var mange som tok opp konserten på kassett. Senere sørget de for å få utgitt omslag til denne kassetten i popmagasiner. Jeg var en av de som tapet denne konserten, og fikk tak i omslaget :-)
Besetningen:
Bono (Vokal og gitar)
The Edge (Gitar og keyboards)
Adam Clayton (Bass)
Larry Mullen jr. (Trommer)
(video)
Unforgettable Fire (dokumentar)
Avisutklipp fra Arbeiderbladet