Electric Light Orchestra hadde spilt en kjempekonsert for fulle hus i Ekeberghallen i 1978. Også i Drammenshallen ble det fullt hus, men konserten ble preget av andre ting enn god musikk. Og her spilte ELO's manager, Don Arden, en av hovedrollene.

Han var veldig omstridt for sine knallharde kontrakter, som stort sett gikk ut på en ting: å gjøre Don selv steinrik. Det var mye penger å tjene på merchandaise, og de ville også gjerne ha kontroll med bilder tatt under konsertene. Pressefotografene, som tidligere hadde mer eller mindre fått lov til å gjøre som de ville, møtte stadig strengere krav utover 80-tallet, og Don Ardens var en av de strengeste. Det var kun lov å fotografere foran scenen under den første låten, deretter skulle fotografene pakke vekk fotoutstyr og sette seg på plassene sine. Dette fikk de tydelig beskjed om før konserten.

Dette falt selvfølgelig ikke i god jord hos pressefotografene, og flere av dem gikk ikke til plassene sine etter 1. nummer. Som leder for vaktholdet fikk jeg da klar beskjed om å ordne opp i dette. (Om det var Don Arden himself, eller en «road manager», vet jeg ikke i dag.) Jeg fikk dyttet fotografene på plass, men spesielt VG’s fotograf, Kurt Bakkemoen, som hadde plass på 2. (eller 3.) rad midt foran, fortsatte å knipse løs. Manageren gikk da fullstendig bananas. Jeg fikk beskjed om å fjerne filmen fra Bakkemoens kamera ellers ville konserten bli stoppet. Dette ville den godeste Kurt selvfølgelig ikke, så det endte med at jeg måtte fysisk hale ham back-stage hvor manageren prompte tok kameraet og dro ut filmen.

Bakkemoen skrev en tordentale i VG, hvor bl.a. jeg fikk mitt pass påskrevet. Senere fikk jeg også en skikkelig overhaling av min sjef, Gunnar Eide.

ELO holdt muligens den korteste konserten i Drammenshallen, men den kunne blitt mye kortere om jeg ikke hadde kastet ut Kurt Bakkemoen, som manageren forlangte.