Supertramp var den første konserten som Gunnar Eide arrangerte i Drammenshallen. Det engelske prog-rock bandet ble dannet i London i 1969. Med sitt tredje album "Crime of the Century" fikk de det store gjennombruddet i 1974. De hadde lagt om stilen litt nærmere pop, og låter som "School", "Dreamer" og "Bloody Well Right" ble godt mottatt i mange land. 
Til Drammen kom de med det nye albumet "Breakfast in America". Også på dette albumet var det en rekke topp-låter: "The Logical Song", "Goodbye Stranger", "Breakfast in America" og "Take the Long Way Home".
 
De ankom Drammenshallen fra Bremen dagen før konserten. Vi tømte 7 store trailere for utstyr, og fikk stablet det opp på scenen. Når det var koblet og klart hadde de en lang sound-check. De var ikke begeistret for ekkoet i enden av hallen. Vi fikk derfor i oppdrag å skaffe noe som kunne dempe dette. Vi fikk tak i et stort Molton-teppe som ble hengt opp i den bakerste av hallens skillevegger.
Årsaken til at de gjerne ville ha så god lyd som mulig, var at de skulle gjøre opptak av konserten. De ble såpass fornøyd med lyden, at man skal ikke se bort fra at noe av opptaket fra Drammenshallen kom med på live-albumet "Paris", som ble utgitt litt seinere!

De ville ha vakt i hallen om natta. Det var utstyr for noen milioner som sto på scenen. Jeg rigget meg til med sovepose og madrass på scenen, som hvilende nattevakt. (Den første av etter hvert mange overnattinger i Drammenshallen). Jeg kunne ikke dy meg, så jeg klimpret litt på Rogers Wurlitzer piano før jeg la meg.

Både publikum og presse var fornøyd etter konserten. Bandet virket opplagte og langtfra slitne selv etter en lang og hard turné. De hadde startet i Amerika i mars, men unte seg en ferie i August/september før de startet Europaturneen.

Dette var den første konserten jeg skulle skaffe stage-hands til. Siden jobbinga pågikk store deler av dagen, ble det for det meste skoleelever. (Dette var før fraværsreglenes tid, og ikke vanskelig å ta seg en dag fri).
Det var på mange måter den første "ordentlige" konserten. Vi lærte mye den dagen om hvordan ting ikke burde gjøres. Innslippet ble fullstendig kaos, uten noen form for kø-ordning. Folk ble nesten presset gjennom de store glassrutene i inngangspartiet. Og unummererte plasser i felt med gradert priskategori ble også totalt kaos.

Det ble en del fokus på forsøplinga rundt hallen. 5600 ungdommer som gjerne skal ta seg en øl eller ti før konserten, setter sine spor. Jeg hadde jobben med å rydde rundt hallen dagen etter, da pressen dukket opp. Etter konserten var det nesten meg som fikk det største oppslaget i lokalavisa.