Da corona’n slo til, og alle skulle feriere i Norge, så jeg for meg en strøm av venner og kjente på vei nordover, som ville besøke en søring i eksil. Et opplegg for å vise dem hva Sør-Helgeland hadde å by på ble snekret: Camp Fjeldheim. Men så langt i sommer har den bare hatt to deltagere: Inger- Maren og Børre Myrvold.
Så hva har dere gått glipp av?
Fjellturer.
Endeløse fjellturer med tung oppakning, i vanligvis øs-pøs vær med ca. 8 grader om dagen, og ned mot frysepunktet på kvelden. Målet er oftest et såkalt “fjellvatn”. (Helgelendingenes lemfeldighet med sannheten kan være en prøvelse, jfr. tidligere nevnte myrer med det klingende navnet Multemyra, selv om myra aldri har produsert ei eneste multe pga. fullstendig fravær av multeplanter.)
Det såkalte fjellvannet befinner seg 302 moh., omtrent som toppen av flaggstanga jeg hadde på Kongsberg. Og et nærliggende vann, som lokalbefolkningen kaller Fjellvatnet, ligger 15 moh. Hvis jeg hadde blitt født litt tidligere så hadde det vært en fjord!
I sekken forventes det at deltagerne bærer med seg god mat og godt drikke til campens leder. Deltagerne må dessverre selv skaffe sin egen mat og drikke på turen for ikke å bli stemt ut.
(Vi skulle egentlig til Lomsdalen, men rapporter derfra tydet på et mygg-år utenom det vanlige. Campens leder er livredd for mygg!)
Det er også mye kjøttetende planter i fjellet i år. Man bør velge leir med omhu.
Fisking.
Endeløse fisketurer, der deltagerne får gleden av å ro eller kjøre motorbåt, slik at campens leder får dorget. I den grad deltagerne får lov til å fiske (jada, de skal jo skaffe maten sin selv!), er det ikke lov å fange større eller flere fisker enn campens leder. Skulle dette hende, straffes det med et døgn i fangehullet. (Se senere kapittel).
I den grad det er lov å fyre bål, er det muligheter for å koke/steke fangsten. Hvis ikke håper jeg deltageren liker sashimi. For de som ikke har gjort opp en fisk før, gis det en kort innføring, slik at vi unngår en Marte Bratberg. (Hun som spiste fisken rå med skinn og innvoller på kompani Lauritzen).
Nesten alle fisker her i Norge er spiselige. Siden deltagerne skal holde seg selv med mat, bør man ta til takke med det man får. Da skal man ikke si: “jeg ville heller ha sei”, når man har fått en svær, fin makrell. Og hvert fall ikke si, når man har fisket sin aller første ørret, ” jeg ville egentlig heller hatt en sei”. Sei er en helt allright fisk, men den kjedeligste vi fisker her oppe.
Overnatting.
I den grad det er tid og mulighet til å sove (det er jo stort sett lyst hele natta. Skal ikkje sova bort sumarnatta, veit du.), så vil dette skje på enkleste måte. Lokale buer, i hengekøyer eller under en busk. Deltagerne vil normalt være så utslitt, at det ikke burde være noe problem å falle i koma. Men da kan man ikke, som en av deltagerne påpekte, at hen bare fikk sove når hen lå på magen. Det er kun en måte å sove på magen i en hengekøye, og det er å klamre seg fast under den. Lykke til!
Utflukter.
En del kortere turer på kort varsel må også påregnes. Historiske plasser og lokale vandringer med det Velfjordske gangarlaje. Deltagerne bør følge nøye med, siden informasjonen som gis her kan komme godt med i en eventuell utslagskonkurranse dersom det er to eller flere deltagere. Etter at søring-karantenen ble opphevet er det ingenting i veien for å mingle med lokalbefolkningen, selv om det kan påvises en smule skepsis.
Konserter.
Hvis deltageren innehar kunstneriske kvalifikasjoner, må fremføring av disse påregnes. Her skal man ikke forvente fulle konserthus (det er for øvrig ikke lov), men må tas på sparket etter lederens forlangende. Eventuelt honorar går selvsagt til campens sosiale formål. (Julebord for campens leder).
Torghatten.
Som regionens største turistattraksjon er et besøk på Torghatten obligatorisk. Selv om deltageren har vært der 20 ganger før. Og da mener jeg ikke en tur opp til hullet, bli imponert, gå ned igjen. Nei, vi skal gjennom hullet, rundt hullet og oppå hullet. Da får man, som siste deltager sa, etter hvert lyst til å fly gjennom hullet i vingedrakt. Nå hadde vi ikke drakt, og heller ikke de kurs og erfaring man trenger, så det får bli en annen gang. (I mitt neste liv!)
Fangehullet.
Alle “camper” må ha en avstraffelse for ubehørig oppførsel og mobbing av campens leder. (Ved, som tidligere nevnt, å få større eller flere fisker enn lederen. Eller å vise uforskammet god form, og springe raskere opp på fjelltoppene enn lederen.) Stedet heter Dragereiret, og til venstre ser vi en jettegryte man må ha hjelp for å komme ut og inn av. Til høyre ser vi en nærliggende grotte. Ingen ville gå inn for å undersøke hva som skjulte seg bak de to digre lysende øynene. (NB 1. Bildet er ikke fotoshoppet!) (NB2. De fleste av oss har sett Harry Potter eller Game of Thrones og vet at drager eksisterer.)
En overnatting her vil nok få selv den frekkeste til å oppføre seg.
Nye deltagere.
Da er det bare å løpe til mobilen og melde seg på. (Ok. Jeg vet at jeg selv vanligvis ankommer uanmeldt, så det er selvfølgelig også mulig. Men det vil jo være dumt å kjøre 100 mil og så finne ut at jeg er på en 14 dagers tur i ødemarka uten telefondekning.)
Utfordringer som står på programmet i nye episoder i Camp Fjeldheim er:
Å ta de 7 søstre. (Bare hold grisetankene dine for deg selv!) Dette dreier seg selvfølgelig om søstrene som ble til stein da sola rant, en gang for mange år siden. Turen er på 26 km med totalt 3525 m stigning. Rekorden er på 3 timer og 43 minutter. Jeg sier ikke mer!
Bese Lekamøya. (Fortsatt ingen grunn til slike tanker! Jomfrua har vært steinkald i mange år) Her skal vi sakte bevege oss fra mantelen via MOHO gjennom jordskorpa til havbunnen (en gang for 500 mill. år siden). Ren geologi-porno. Det vil nok dessverre bli veldig kjedelig for de som ikke forstår seg på geologi.
Rådyrjakt, hvor deltagerne skal få lov til å løpe rundt i skogen å bjeffe. Ingen los betyr hjemsendelse. Stor ekstrapremie til den som driver frem dyr til lederens post.
Senere i høst blir det en uke på rypejakt i Børgefjell, uten medbrakt mat og drikke.
Fisking fra motorbåt vil for øvrig for fremtiden foregå uten motor. Selgeren som solgte meg båten sa ingenting om at motoren måtte på service hver 100. time. Med min dorging blir jo dette en gang i uka! Fremtidige deltagere får derfor utlevert svømmeføtter. Jeg forventer ikke at båten går i plan, men passelig dorgefart på 3 knop bør dere være gode for før dere melder dere på.
Da ønsker jeg alle nye deltagere velkommen!
PS3! Men ingen skal reise tomhendte hjem fra Camp Fjeldheim.
Comentários