top of page

1. Konnerud speidertropps leir 1967.

  • Forfatterens bilde: te-fjeld
    te-fjeld
  • for 1 døgn siden
  • 5 min lesing

I begynnelsen av sommerferien 1967 arrangerte speidergruppa på Konnerud en troppsleir på Ramsholmen utenfor Nøtterø.


Ramsholmen sett fra lufta. (Statens kartverk)



Vi hadde avreise fra Konnerud 26. juni kl. 10:00, med privatbiler ned til Knarberg havn på Nøtterø. Det var gjort avtale med 6. Nøtterø speidertropp (sjøspeiderne) for å frakte oss ut til Ramsholmen. Lederen for sjøspeiderne, Julius Andersen stilte med snekka si, som tauet to store livbåter, "Kobben" og "Skarven". De var kjøpt inn, og restaurert noen år før, fra Kosmos hvalfangstselskap. Skippere på de to livbåtene var Jan Tønnesen og Finn Jensen.


"Kobben" og "Skarven" (Foto: Jan Tønnesen)
"Kobben" og "Skarven" (Foto: Jan Tønnesen)

Værvarslet for denne dagen var sørøstlig bris, styrke 3-4, (Beauforts skala, som tilsvarer 4-8 m/s), og tordenbyger. Været ble nok noe dårligere enn spådd, for da vi kom ut mot Ramsholmen, med Skagerak rett ut, var det ganske heftig sjø. Vi prøvde begge sider av øya, men det var ikke mulig å gå inn til land, så vi måtte returnere til Knarberg.


Knarberg (Foto: Vestfoldmuseene)
Knarberg (Foto: Vestfoldmuseene)

Her ble vi innlosjert, sannsynligvis på speiderhytta "Stabburet" som lå rett ved Knarberg, til dagen etter for å vente på bedre vær. Sjøsprøyten hadde stått, og det meste ombord var blitt vått. Bl.a. noen sekker med brød. 25 gutter i verste voksealder spiser lett ett brød om dagen, så det var vel minst 100 brød. Disse var nå godt bløyta med saltvann. På den tida var pølsebrød bløyta i pølsevann en "delikatesse", men brød i reint saltvann hadde nok blitt noe heftig, så lederne fikk det litt travelt på morrakvisten med å få tak i nye.


Neste dag var været roligere, og vi kom oss i land på øya.


Vestre strand til venstre og østre strand til høyre (Foto: T. Fjeldheim)


Straks vi var i land ble vi satt i arbeid med å reise telt, grave latrine, og også en grop med rist av kvist og gress til gråvann ble ordnet på beste speidervis.


Ved avreise Konnerud, (eller noe tidligere?) fikk vi utlevert hvert vårt leirhefte, med informasjon og praktiske opplysninger.

Leirheftet (klikk og bla i det ved å trykke på pilene på høyre og venstre side)


Første kveld var programmet:

19:00: aftensmat.

20:30: samling ved leirbålet.

22:30: aftentoilettet(!),

22:50: rosignal.

23:00: absolutt ro.


Deltakere på leiren:

Ledere:

Troppsleder Eivind Bjerknes

Troppsassistent Emil Onshuus

Troppsassistent Tore Stokka

Troppsassistent Sten Carlsen

Flokkleder (Akela) Karin Strand

Flokkassistent (Baghera) Wally Ask Henriksen


Eivind Bjerknes Emil Onshuus Karin Strand Wally Ask Henriksen


Patrulje Rev:

Patruljefører Morten Helgeland

Speider Emil Olaf Onshuus

Speider Rune Frøiland

Aspirant Svein Bohinen

Aspirant Yngvar Bråthen

Aspirant Terje Fjeldheim

Aspirant Erik Helgeland


Patrulje Elg:

Patruljefører Olaf Bjerknes

Patruljeassistent Kjetil Berglund

Speider Thor Carlsen

Speider Erik Andreassen

Speider Morten Johansen

Aspirant Nils Dannemark

Aspirant Stein Eskerud

Aspirant Jan Harald Eriksen


Patrulje Ekorn:

Patruljefører Terje Moland

Speider Jarle Bøe

Speider Odd Gunnar Flateby

Speider Helge Frøiland

Speider Petter Ask-Henriksen

Speider Jon Onshuus

Speider Jan Stokke

Aspirant Jan Fredrik Ørmen


Totalt var vi altså 29 personer. Hvor mange telt vi hadde husker jeg ikke, men med datidens luftmadrasser var det neppe plass til mer enn 4 i hvert telt, så 6 telt til speiderne og 3 telt til lederne(?) De var muligens av denne typen, som var veldig mye brukt på 60-tallet.

60-talls telt
60-talls telt

Som speider skal man helst gjøre en god gjerning hver dag. Første dag ute på Ramsholmen gjorde vi en stor felles en. En stakkars mann hadde blåst i land på vestsida av øya med sin cabin-cruiser i uværet dagen før. Han ble veldig glad da 29 spreke Konnerudspeidere kom og sammen klarte å få båten ut på vannet igjen. Som takk fikk vi være med på en liten båttur rundt øya.


Program for de to reisedagene sto i leirheftet, mens dagsprogrammet for de andre dagene ble slått opp i leieren. Jeg har ikke kopier av de, men antar at de sluttet likt som ankomstdagen, (se ovenfor) og startet omtrent som avreisedagen:

07:00: Revelje. (Muligens hadde noen med trompet? Hvis ikke hørte vi reveljen fra Bolærne).

07:10: Gymnastikk, oppmykning.

07:25: Morgenstell, vasking.

08:00: Flaggparade og andakt.

08:20: Frokost med etterfølgende oppvask.


Deretter var det forskjellige aktiviteter. I leirheftet ble det foreslått: bandasjering, sårbehandling, brudd og forstuing, skissetegning, høyde og avstandsbedømming, spleising og takling, surring, kart og kompass og livlinekasting. Vi prøvde nok det meste av dette. Jeg mener i hvert fall å huske et orienteringsløp.


Fyrlykta på sørspissen var også et turmål.
Fyrlykta på sørspissen var også et turmål.

Vi hadde også tid for egne aktiviteter. Forslagene her var: samle sjeldne stener og skjell og dekorere på en plate, fargelegge med naturfarger, lage drage, lage fabeldyr for dekorering og modell-pionering, og selvfølgelig bading.

Noen hadde med fiskestang, og en og annen makrell og små-torsk måtte bøte med livet.

Selv mener jeg å huske at jeg fant en plass med masse markjordbær, som jeg plukket og hadde på brødskiva. (Da jeg gjenoppdaget Ramsholmen på 90-tallet lette jeg forgjeves etter jordbær uten å finne spor av de. Kanskje jeg husker feil?)

På sørsida av øya var det også ei strand. Men den lå veldig værutsatt, og egnet seg ikke så godt til bading. Men stranda var omkranset av terasseformede fjellklipper som var utmerkede å klatre i.

Stranda på sørsida. (Foto: T. Fjeldheim)


Gutter i begynnelsen av ten-åra med mye aktivitet har relativt høy forbrenning. Dette måtte kompenseres med et solid inntak av brødskiver. Sånt blir det selvfølgelig konkurranse av. De fleste ga seg ikke før 12 - 14 skiver var fortært. (Kan ikke huske noen utpreget saltsmak på skivene, så vi hadde nok fått tak i nytt brød.)


Jeg vet ikke om vi hadde noen båt ute på øya. Men det må vi vel nesten ha hatt? Det var dårlig med mobil-telefoner på den tida, og hvis det skjedde en ulykke måtte vi kunne kontakte land på et vis. Men jeg kan ikke erindre noe mer alvorlig enn skrubbsår, så det gikk vel bra.

Jeg kan heller ikke huske om vi ble der en dag lenger enn planlagt pga. dagen vi mistet? Men jeg tror vel ikke det. Det var jo gjort avtaler om henting av foreldre med bil, og det var heller ikke lett å kontakte de.

Avreisedagens morgenprogram er allerede beskrevet. Etter frokosten var det å pakke ned utstyr og telt. Noen fikk den litt ubehagelige jobben med å grave igjen latrina og gråvannshullet. Det ble også gravd ned en minneboks. Den inneholdt bl.a. et eksemplar av leirheftet, penger og muligens noen speidereffekter(?) Blir sikkert spennende for noen arkeologer å grave opp om tusen år.


Snekka til Julius Andersen og en av livbåtene. (Foto: Jan Tønnesen.)
Snekka til Julius Andersen og en av livbåtene. (Foto: Jan Tønnesen.)

Hvorfor det ble leir på Ramsholmen vet jeg ikke. Ramsholmen er i virkeligheten to holmer bestående av dypbergarten Tønsbergitt. (En rød variant av bergarten Larvikitt). Sundet mellom de to holmene ble ved istidas avslutning fylt opp med løsmasser: mye rullestein i strandsonen, og sand lenger opp. Her vokser det også en god del lave furutrær. Disse skjermer godt for vind, og gjør området perfekt for telting.

Øya strekker seg 1,4 km i nord/sør, mens det er bare 60 m. mellom de to strendene midt på.

Ramsholmen var tidligere en del av Bolærne fort. Der var det 9. april 1940 kamp med tyske styrker, som medførte at tyske transportskip ble ett døgn forsinket inn til Oslo, og bidro til at Kongen, regjeringen og gullbeholdningen kom seg unna.

Men Ramsholmen hadde allerede i 1937 blitt frigitt av forsvaret til friluftsformål, og i aprildagene 1940 var det bare en liten nøytralitetsvakt og noen lyskastere på øya.


Den "nye" brygga på Ramsholmen. Bolærne i bakgrunnen. (Foto: T. Fjeldheim)
Den "nye" brygga på Ramsholmen. Bolærne i bakgrunnen. (Foto: T. Fjeldheim)

30 år seinere ville en kamerat, som hadde flyttet fra Drammen til Nøtterø, ha meg og barna med på båttur med overnatting. Straks vi gikk i land, kjente jeg meg igjen. Siden ble det mange turer til Ramsholmen. De fleste bildene er fra disse turene.

Jeg ville også gjerne ha noen bilder av båtene vi ble fraktet med, så jeg tok kontaktet speiderforbundet i Vestfold. De satte meg i kontakt med Jan Tønnesen, som var skipper på en av livbåtene i 1967. Han fikk skannet inn noen lysbilder av båtene, som jeg har fått.

 
 
 

Kommentarer


+4748116550

  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn

©2022 by FJELDHEIM GEOKONSULT. Proudly created with Wix.com

bottom of page