For en liten stund siden kom den triste meldingen om at tante Ingrid hadde gått bort. Noe stort sjokk var det vel ikke. Hun gikk i sitt 95. år, og hadde de siste par åra vært plaget med skader etter et fall. Men uansett er det leit når mennesker man har kjent i mer en 60 år plutselig ikke er der lenger.
Siden tante Ingrid hadde stor medvirkning for min eksistens, (forklaring kommer senere), har jeg lyst til å fortelle hennes historie.
Hun ble født 30. mars 1928 på gården Grønli, på Sysle i Modum. Foreldrene var:
Anders Andersen Asbjørnhus, f. 24. nov 1898 på gården Stensrud i Krødsherad og
Anna Haakonsdatter Hilsen, f. 10. juni 1894 på gården Langerud i Modum.
Anna Hilsen Anders Asbjørnhus
Hun ble døpt Ingrid Ingjerd Asbjørnhus den 17. juni 1928 i Snarum kirke. Faddere var:
Trine (Hilsen) Fosnes, (tante), Tora (Hilsen) Sandaker, (tante), Haakon Hilsen, (morfar) og Anders (Ellingsen) Stensrud, (farfar).
Modum kirkebok, døpte kvindekjøn 1928
Hun ble tydeligvis oppkalt etter sin farmor, Ingrid Palmesdatter (1871 - 1916), men hvor Ingjerd kommer fra er ikke like lett å forstå. Hennes mormor het Ingeborg.
Hun vokste opp på gården Grønli på Sysle i Modum sammen med sin eldre bror, Håkon (f. 1921).
Fra Norske Gardsbruk 1948.
Annas søster, Trine Marie Hilsen (f. 1890) var gift med Hans Andreas Skjelbred på Fossnes gård på Sysle. Hans Andreas fikk tuberkulose, og døde i 1920. Som takk for at Anna pleide Hans Andreas på sykeleie, da ingen andre turte, fikk hun småbruket Grønli som takk.
Søskenbarntreff på Fossnes ca. 1935: Håkon, Herbjørg, Ingeborg, Gudrun, Kåre og Ingrid. Bak står Solborg Fossnes.
Ingrid ca. 1938. På Fossnes i Sysle.
Sysle i 1953. Grønli er (sannsynligvis) gården som ligger helt til høyre, inne i skogen midt på bildet. (Widerøe)
Konfirmant Håkon Grønli og Ingrid (ca. 1936)
Ca. 1942. Kuene Brille og Skaute på Grønli.
I 1942 søkte Ingrid etter en brevvenn i Buskeruds Blad. Om det ga noe resultat vet vi dessverre ikke nå.
Ingrid ble konfirmert høsten 1943. Kirkeboka er dessverre ikke tilgjengelig, men en takke-annonse 13. okt i Buskeruds Blad forteller om begivenheten. (Glimmersentralen på Haugfoss har jeg ikke klart å finne noe ut om)
Gleden ble fort gjort om til sorg. Bare en drøy måned seinere døde faren hennes brått, bare 45 år gammel.
Anders døde av hjernebetennelse.
Grønli var et lite småbruk, og det var ikke mulig å livberge en familie der. Uten farens inntekt fra jernbanen, gikk det mot vanskelige tider. Det hjalp nok mye at naboer, sanitetsforeningen og arbeidskollegaer samlet inn en god slump penger til enken og barna.
Ingrid var ei aktiv jente. Hun spilte håndball, og løp terrengløp. Det står at damene løp kortere enn mennene i dette 20 km lange løpet. Men når vi ser på tidene, kan det ikke ha vært mye kortere. Dessverre medførte krigen, hvor mesteparten av idretten lå nede, at hun mistet mange gode idrettsår i ungdommen.
Skogsløp på Geithus (nov. 1945) og målmann i håndball. Her fra Holemoen i Sysle. (Store håndballer i gamle dager!)
Situasjonen ble ikke bedre da også moren døde, den 10. jan 1945. Hun hadde feiret sin 50-års dag bare et halvt år tidligere.
Anna døde sannsynligvis av magekreft.
Bare 16 år gammel ble altså Ingrid foreldreløs. Broren Håkon tok over småbruket. I 1949 tok han opp et lån på 6000.- kr. i Småbruk- og bustadsbanken og løste ut søsterens del av Grønli med 4000.- kr. (Hun fikk visstnok 2000.- kr. først, og måtte purre på de resterende 2000.-)
Så Ingrid måtte tidlig ut for å finne arbeid. Jeg vet ikke akkurat når, men mot slutten av 40- tallet reiste hun til Drammen.
Norex eddik-fabrikk i 1. Strøm terrasse ca. 1950.
Her fant hun arbeid på Norex-fabrikken, som produserte hovedsakelig eddik i forskjellige varianter. Denne lå i 1. Strøm terrasse på Danvik i Drammen, like ved der Danvik skole ligger i dag. (Teknisk sett lå den fram til 1964 i Skoger kommune, da grensen mellom de to kommunene var jernbanelinja som gikk rett nedenfor fabrikken).
Her ble hun arbeidskamerat med min mor, Inger Kristensen. Ingrid bodde på hybel, men jeg vet ikke hvor denne lå. Hun fikk hjelp av sin onkel Peter Andersen Asbjørnhus til å betale husleia i starten.
13 av de 19(?) ansatte på Norex ca. 1950. Ingrid sitter i midten (vender seg bort) Min mor, Inger Kristensen, sitter to plasser til venstre for Ingrid.
På slutten av 40-tallet treffer Ingrid en kjekk ung mann fra Øvre Sandsvær, Torleif Fjeldheim. (f. 1920 på Bråten i Sandsvær). Jeg vet ikke hvor de traff hverandre, men det kan godt ha skjedd i Drammen. Torleifs halvbror, Arthur, bodde i Austadgata, bare noen hundre meter fra Norex-fabrikken. Ingrids hybel kan ha ligget i nærheten?
Eller kanskje svarte hun på Torleifs annonse i Laagendalsposten 27. apr 1945?
Oppdatering: I følge Olav er det nok mest sannsynlig at de traff hverandre da Torleif jobbet på anlegget for Kaggefoss kraftverk på Modum. Han bodde der oppe i perioder, og da ble det vel en fest på lokalet på lørdagene.
26. sep 1949 sto det lysning for dem i Laagendalsposten:
At det står hmv (hjemmeværende) på Ingrid, gjør meg litt usikker på når hun begynte å arbeide på eddikfabrikken?
Bryllupet sto den 8. okt 1949 i Hedenstad kirke, og feiringen skjedde på Rajehytta.
Torleif hadde fått kjøpt en liten plass, Løkka, av sin bror Haakon, i 1942. Denne var skilt ut fra gården Myhra (Dusemyr) der han hadde vokst opp. Han hadde bygd seg hus der, og der flyttet de nygifte inn.
Løkka, ca. 1950.
Allerede året etter flyttet de fra Løkka til Grossvoldplassen ved Skollenborg. Denne plassen hadde gått litt på rundgang mellom Torleifs slektninger. Hans onkel, Håkon Håkonsen Fjeldheim, hadde giftet seg med en datter på plassen, Anne Marie, i 1913, og de bodde der sammen med Anne Maries bror, Olaus Grosvoldplass. Da Olaus døde ugift og barnløs i 1941, arvet Anne Marie og Håkon plassen. De solgte allerede i 1944 til sin sønn, Harald Fjeldheim, som i 1945 solgte til sin onkel, Olaf Fjeldheim. Torleif kjøpte den altså av sin egen far.
Grosvoldplass ca. 1950.
Om det var plassmangel som fikk de til å flytte vites ikke, men i 1950 fikk de en datter, Anna. Og i 1952 ble Olav født. Sistemann, Tor Anders kom i 1958.
Tor Anders
De beholdt Løkka i noen år, og brukte den nærmest som ei hytte.
Som jeg innledet med var Ingrid sterkt medvirkende til min eksistens. Min mor og Ingrid jobbet som nevnt sammen på Norex-fabrikken i Drammen. I 1953 var min mor og hennes søster Berit på besøk i Løkka. Ganske mange bilder ble tatt på den turen.
Berit, Inger, Olav og Anna Ingrid, Olav og Anna Familien Fjeldheim
Jeg vet jo ikke sikkert om det var på denne turen min mor møtte Torleifs lillebror for første gang, men 20. mars 1954 giftet hun seg med Einar Fjeldheim, f. 1924 på Myhra i Øvre Sandsvær. De flyttet inn på Brustad i Saggrenda hvor min søster Elsemarit ble født i april, og jeg så i 1956.
I 1958 la Ingrid og Torleif ut Løkka for salg.
Årsaken til dette salget var at Torleif skulle kjøpe seg ny bil. Øvre Sandsvær- og Kongsberg skoglag hadde opprettet "kulturgjenger" som reiste rundt og plantet ny skog og sprøytet ungskog. Han var arbeidsleder for en gjeng med kvinnfolk som plantet skog, mens han tok seg av sprøytingen. For å få plass til 5-6 damer og mange kasser med planter trengte han en stor bil.
Da de besøkte oss på Konnerud tidlig på 60-tallet, kom de i denne bilen.
Familien Fjeldheim på Konnerudbesøk ca. 1964(?) Min søster Elsemarit snek seg med på bildet.
Jobben med skogplanting og skogsprøyting kastet såpass mye av seg, at i 1962 kjøpte de hovedbruket, Grosvold Mellom, og flyttet ned dit.
Fra Norske Gardsbruk 1948.
Grosvold mellom, br. nr. 5, ble skilt ut fra hovedbruket allerede i første halvdel av 1600-tallet. Når Torleif og Ingrid tok over i 1962, var driften hovedsakelig melkeproduksjon. Jobben som budeie falt nok mest på Ingrid. Et hardt slit var det å melke 9-12 kuer to ganger om dagen. Selv om de hadde melkemaskin ble det mange tunge løft, og fortsatt skulle kyrne mates og møkka fjernes. Det var ikke mye ferie og fritid for budeier på den tida.
Kuer og ungdyr på Grosvold på 60-tallet.
I 1965 skilte de ut og solgte huset på Grosvoldplassen. Marka beholdt de, og den ble lagt inn igjen under hovedbruket.
Grosvold mellom i 1969.
I 1970 bygde de nytt bolighus. Den gamle bygningen var antagelig bygd helt tilbake på 1600-tallet. Da den ble revet i 1981, fant de et gammelt arrestlokale. Det stammer sannsynligvis fra den gangen fogd Jørgen Dessau eide gården fra 1669. Huset var "lappet" på flere ganger, sist i 1940. Men å få det opp på moderne standard hadde nok kostet mer enn å bygge nytt.
Nyhuset Torleif og Dag Håkon(?)
I tillegg til husdyr, og gras til dyrefor, dyrket de også andre ting, bl.a. poteter. Men i 1975 ble det dårlig utbytte, og de måtte beklage overfor de som hadde bestilt vinterpoteter.
I 1977 var det drama i Grosvoldkroken. En kalv hadde dødd i januar, og blitt midlertidig deponert for å begraves når det var mulig. Det førte til en saftig nabokrangel.
I 1978 var det også masse liv i Grosvoldkroken. Men da var det av orienteringsløpere. VM i orientering ble arrangert på Kongsberg, og stafetten gikk fore seg i skogen mellom Grosvold og Gamlegrendåsen. (Norge vant gull i herreklassen!) Etterpå ble grunneierne takket for at de stilte terrenget til rådighet.
I 1980-81 ble det gamle våningshuset på Grosvold mellom revet, og en ny kårbolig satt opp. (Jeg har dessverre ikke noe bilde av det nye huset.)
Ingrid hadde kanskje vært medlem av Wærp Bondekvinnelag en stund, men det var først i 1984 hun blir nevnt i referatet fra årsmøtet som medlem i styret. Samtidig begynte hun også å arrangere en del av møtene hjemme på Grosvold.
Men så treffer sorgen familien på Grosvold. Torleif dør brått den 5. april 1987, bare 67 år gammel. Han hadde jobbet i et av Norges farligste yrker, som tømmerhogger og bonde. Og han hadde drevet med skogsprøyting i mange år før man visste hva verneutstyr var. Han døde av Prostata-kreft, og det er vel mulig å anta at de mange kreftfremkallende kjemikaliene i sprøytemidlene hadde en stor medvirkning.
Torleifs død medførte store forandringer for Ingrid. Sønnen Olav tok over gården, og melkeproduksjonen ble avviklet. Det ble satset på korn, som var en driftsform som lettere kunne kombineres med hans jobb som lærer.
Så i en alder av 59 år ble Ingrid "pensjonist". Og det skulle egentlig bare mangle. Når du har hatt hardt fysisk arbeid i 40 år, er det vel på tide å nyte livet litt. Men Ingrid satte seg ikke ned i godstolen. Hun fortsatte arbeidet i Wærp Bondekvinnelag, (som etter hvert ble slått sammen med andre mindre lag til Sandsvær bygdekvinnelag, som det heter i dag.) Også i Wærp Sjømannsmisjon deltok hun. Man skulle kanskje ikke tro det var så mange sjøfolk i ei innlandsbygd som Sandsvær, men på 50- 60-tallet var det en god del fra innlandsbygdene som deltok på hvalfangst.
Og hun begynte å reise. Bussturer over hele landet var en av favorittene. Og hadde hun en stille stund, så strikket hun.
Jeg har fått både Kongsbergvotter, Rypevotter og Elgvotter av tante Ingrid.
Hun reiste rundt på messer og solgte strikkeprodukter, og kjøpte porselen og krystall. Hun var ekspert på gammelt Porsgrunn og Egersund porselen. Og hun hadde en stor skog av krystall-juletrær fra Hadeland.
Mine foreldre skilte seg like etter at jeg ble født, og vi flyttet til Konnerud der jeg vokste opp. Men kontakten med familien på Grosvold, og tante Trine og Ole Teigen på Skollenborg, ble opprettholdt i mange år. Vi tok toget fra Drammen, og de første åra kunne vi gå av på Grosvold stasjon, like ovenfor gården. Men da den ble lagt ned, måtte vi til Skollenborg, hvor vi ble hentet i bil av Torleif. Vi var stadig på bursdagsbesøk, og frem til Tor Anders sin konfirmasjon i 1973 var vi der minst en gang i året. Da jeg var 15-16 år syklet jeg dit aleine en gang.
Sommerbesøk på Grosvold. (Klikk på bildene for å se hele bildet og tittel.)
Så kommer man i en alder hvor andre ting er mer interessant. Man studerer, begynner å jobbe og stifter familie(r). Det gikk mange år før det ble besøk på Grosvold igjen. Men så, i 1992 flyttet jeg til Kongsberg.
Jeg tok kontakt med fetter Olav, og vi fant etter hvert en felles interesse for jakt. Først litt rådyrjakt, og fra 2000 ble jeg (mer eller mindre) fast medlem på elg-jaktlaget i Grosvoldkroken. Mange ganger ble det en tur innom tante Ingrid etter jaktturen, hvor vi kunne sitte å snakke i timevis.
Inger-Maren og jeg var også innom Ingrid på vår juleturné nesten hvert år. En av de første gangene kom Inger-Maren helt skrekkslagen tilbake fra badet. Det var en edderkopp der! Jeg trodde jo hun mente en vanlig hus-edderkopp, men Tante Ingrid hadde en stor fugleedderkopp på badet, riktignok i et glassbur.
Ingrid, Elsemarit og Terje (1996) Ingrid, Olav og Petra (2006)
Siste gang jeg var innom tante Ingrid var i oktober. Vi pratet i over en time, og man kan jo bare drømme om å være like åndsfrisk som Ingrid når man blir 95. Men hun var preget av uhellene med fall og langvarig sykeleie. Selv om hun nå hadde kjempet seg opp på beina igjen. (Blant hjemmehjelpene ble Ingrid kalt "hun som sto opp fra de døde")
Hun gjorde det helt klart at hun ikke trivdes med situasjonen. Hun som hadde vært så aktiv hele sitt liv likte ikke å sitte i ro. Som tidligere nevnt, da budskapet om at hun var gått bort kom, var det ikke noe stort sjokk. Men tante Ingrid vil huskes!
Ingrid, ca. 1964
(Jeg er helt sikkert ikke den som kjente Ingrid best. Så denne historien er skrevet ut i fra det jeg kjente til og har hørt fortalt, og noe jeg har funnet på nettet i gamle aviser. Hvis det er noen som leser dette, og finner feil, eller har opplysninger de mener burde vært med, er jeg takknemlig hvis dere tar kontakt.)
Comments