Så ble det skitur allikevel. Da det store Høytrykket la seg over hele Sør-Norge, var det bare å kaste seg rundt. Men jeg tok litt mere research angående snø denne gangen.
Finse ble rapportert å være knallbra. Siden jeg har gått sørover fra Finse før, ville jeg nå gå andre veien. Men å starte turen med å dra en full pulk over Hallingskarvet fristet ikke, så valget ble derfor å starte fra Rv 50 etter Geiteryggtunellen, og så gå nordover gjennom Skarvheimen (eller Nordfjella som noen fortsatt mener er det rette navnet på dette området) til Jotunheimens forgård ved Tyinkrysset.
For ikke å være avhengig av kollektivtrafikk, valgte jeg denne gangen å gå tur-retur. Så det ser ikke så langt ut på kartet, men jeg endte opp med 180 km og drøyt 5100 høydemetre.
Innleggets tittel har sammenheng med at det etterhvert ble så varmt at snøen smeltet under skiene mine. Jeg svettet så mye at de medbrakte drikkevarene forsvant som dugg for sola. Jeg var oppe i 8 liter drikke på en dag. Tanken om å snu på Sulebu for å slippe de nesten 500 høydemetrene ned til Tyinkrysset ble skrinlagt da all Aass’en var drukket opp. Pulken ble parkert på Sulebu, og jeg rennte til bygds. Nå var det også der et snøproblem på slutten, så jeg måtte gå 3 km langs E-16. Den første Aass’en ble fortært da jeg kunne ta på meg skiene igjen.
Sulebu
Fra Sulebu og sørover igjen bærer det rett inn i Suleskaret. 210 høydemetre i løpet av en drøy kilometer. Det tok over en time.
Også i år var det enkelte tilskuere langs løypa.
Men Rudolf og alle vennene hans hadde sett NRK’s reportasje fra VM i 1966 hvor alle ventet på Gjermund Eggen. De ga opp å vente på meg, og gikk heller hjem.
Å få fremdrift når man går med pulk krever sitt. Alle teknikker ble tatt i bruk.
Klassisk stil
Hadde det vært stildømming i langrenn slik det er i hopp, hadde klassisk uten tvil gitt mest poeng. Den stilen jeg benyttet meg mest av.
Fri stil
Med pulk i oppoverbakker er fristil veldig god trening. 1 drag à 15 sek burde holde som en økt. Noe for Johnsrud Sundby for å få ut det siste før OL?
Fiskebein
I moderate bratte bakker som her er fiskebein en mye brukt teknikk. I noen av turens bratteste måtte i tillegg fellene på.
Bispestilen
Mange trodde den var utdødd, men det viser seg at stilen, som fikk stor oppmerksomhet gjennom et interjuv med den kjente naturisten og Bjørgvinbispen Per Lønning på NRK i 1970-åra, og senere parodiert av KLM, fortsatt praktiseres ved spesielle anledninger i den norske fjeldheimen. Stilen er først og fremst karakterisert av den fremragende føringen av (bispe-) stavene.
(OBS!OBS! 18-års grense!!)
Fiskelykken ble testet underveis, men dårlig med agn får ta skylda for at resultatet ble magert.
Til slutt et lite tips hvis man skulle befinne seg på de kanter av landet og trenge overnatting. En av DNT’s nyeste hytter, Breistølbu, ligger 30 m. fra riksvei 52 mellom Hemsedal og Lærdal. Den har strøm, komfyr, peis, dusj og WC. Billigere overnatting finner du sannsynligvis ikke ( 255.- kr. hvis du er medlem. )
