top of page
Søk
  • Forfatterens bildete-fjeld

Ekte Konnerud-gutt (?), Kap. 2

Her kommer del 2 av min slektskrønike fra Konnerud og Skoger. Den ble etter hvert så lang at jeg nådde grensen for størrelsen på et blogg-innlegg i Wix.



4 x Tipp-oldeforeldre 9:


Peder Olssøns far var Ole Jacobsøn, f. 1741 på Øvre Skjeldrum i Skoger. I 1765 fikk han skjøte av sin mor på bruk. nr. 3 av Øvre Skjeldrum. Samme år giftet han seg med Mari Christensdatter, f. 1735 på Søndre Selvig i Sande.

Ole Jacobsøn og Mari Christensdatters vielse i Skoger kirkebok


De fikk 6 barn sammen hvorav bare 2 vokste opp. Mari døde i barsel allerede i 1774. Hun begravdes i Skoger 13. november sammen med sitt dødfødte pigebarn.


Ole gifter seg på ny i 1776 med enken Gunhild Pedersdatter fra Mørkassel i Sande. De fikk 2 barn.

I Skogerboka står det at Ole drev Øv. Skjeldrum fram til 1778. I 1777 hadde han kjøpt Hersgården i Sande, og drev den fram til 1784, da han solgte den til Arve Andersen for 276 rd. og opphold til sin kone(?)

Ole dør før 1801, men jeg vet ikke når og hvor.

Gunhild bor som 2. gangs enke hos datteren i Svelvik i 1801. Hun døde på Tangen i 1807.


Oles foreldre: se 5 x Tipp-oldeforeldre 13.

Maris forfedre kom fra Sande.



4 x Tipp-oldeforeldre 10:


Christine Olsdatters far var Ole Nielsøn, f. 1731 på Ulbjørn-Knem i Strømm. (Jeg finner han ikke i kirkeboka for Hurum og Strømm)

Ole giftet seg i 1760 med Kirsten Marcusdatter, f. 1733 på Hannevik i Strømm.

Ole Nielsen og Kisten Markusdatters vielse i Strømm kirkebok.


De bodde på Ulbjørns-Knem i Strømm. Ole overtok halvparten, (br. nr. 6 og 17), av Ulbjørns-Knem i 1762 for 600 dlr. De fikk 7 barn.

Kirsti døde i 1782.


I 1803 overdro han gården til sønnen Marcus Olsen, men da Marcus døde allerede i 1806 måtte han ta den tilbake. Men samme år overdro han den til svigersønnen Hans Larsen på Håøya søndre for 1000 dlr. og opphold.

Ole døde på Ulbjørns-knem i 1813.


Ole har en lang rekke av forfedre på Ulbjørns-Knem tilbake minst til 1579. Kirsten hadde forfedre på Jordbrekke i Skoger, og følges derfor videre.


Oles forfedre kom fra Strømm.

Kirstens foreldre: se 5 x Tipp-oldeforeldre 14.



4 x Tipp-oldeforeldre 11:


Karen Guldbrandsdatters far var Guldbrand Guldbrandssøn Loe, f. ca. 1731 muligens på Knatholt, bruk nr. 30 av Eikholt på Konnerud. Dette bruket hadde i følge Skogerboka blitt stykket opp på 1700-tallet (muligens som plasser til gruvearbeiderne). Og en av plassene het Lo. Om eierne tok med seg navnet dit, diskuteres i avsnittet om Gulbrands far.


Guldbrands fødsel i 1731 samsvarer med oppstarten av Jarlsbergverket, og faren kan ha flyttet til Konnerud for å arbeide i gruva?

Guldbrand giftet seg i Skoger kirke i 1762 med Karin Christophersdatter, f. 1737. Jeg vet ikke hvem Karins foreldre var. Begge bor på Verket ved vielsen, så Karins far var sannsynligvis også gruvearbeider.

Guldbrand og Karins vielse i Skoger kirkebok.


Guldbrand og Karin fikk minst 7 barn på Konnerud hvorav bare 3 vokste opp. Eldstemann ble døpt Guldbrand, som synes å være en familietradisjon.

I 1778 kjøpte Guldbrand gården Hesthagen (Lille Eskerud),bruk nr. 9 av Eskerud for 17 riksdaler. I 1796 selger de bruket til sønnen, og tok opphold.

Karin døde på Lille Eskerud i 1798.

Karin Christophersdatters begravelse i Skoger kirkebok.


Guldbrand levde noen år til, og døde 69 år gammel i 1801.

Guldbrand Guldbrandsøn Loes begravelse i Skoger kirkebok.


Gulbrands foreldre: se 5 x Tipp-oldeforeldre 15.

Karins foreldre er ukjent.



4 x Tipp-oldeforeldre 12:


Barbro Andersdatters far var Andres Knudsen, f. 1755 på Kolsrud(?) i Flå.

Andres Knudsens dåp i Ål kirkebok.


Han ble i 1784 gift med Ambiør Sevatsdatter, f. 1753 på Settinggard i Vats i Ål.

Ambiørs dåp i Ål kirkebok.


Ved folketellingen i 1801 bodde de på Kaalsrud-eie i Flå.

1801-tellingen for Kaalrud-eie.


Like etter flytter de til Braaten, bruk nr. 3Nedre Skjeldrum i Skoger.

Her døde Andres allerede i 1808, bare 57 år gammel.

Andres' begravelse i Skoger kirkebok.


Året etter kjøpte Ambiør Braaten for 200 riksdaler, og ble selveier. Hun lot sønnen Syver ta over driften i 1812. Selv levde hun helt til 1843 og ble dermed 90 år gammel.

Ambiørs begravelse i Skoger kirkebok.


Andres og Ambiørs forfedre kom fra Ål i Hallingdal.



5 x Tipp-oldeforeldre 1:


Jon Olsens far var Ole Erichsen, f. 1701 på Konnerud på Konnerud. (Ikke nevnt i Skogerboka.)

Oles dåp i Bragernæs kirkebok.


Han giftet seg i 1730 med Mari Dyresdatter, f. 1707 på Sundland i Strømsgodset.


Ole og Maris vielse i Bragernæs kirkebok.


De flyttet til Kløvstad i Sande, hvor de fikk 3 barn før Mari døde ca. 1745.

Ole giftet seg på ny ca. 1747, med Berte Jensdatter, f. ca. 1720. Jeg vet ikke hvor Berte kom fra.


Ole døde på Kløvestad i 1768, 69 år gammel..

Oles begravelse i Sande kirkebok.


Berte ble 78 år, og døde på Brochenhuus i Sande i 1798.

Bertes begravelse i Sande kirkebok.


Oles foreldre: se 6 x tipp-oldeforeldre 1.

Bertes forfedre er ukjente.



5 x Tipp-oldeforeldre 2:


Augustinius Olssøns far var Ole Steenssøn, f. 1714 på Rygh Mellom i Eiker.

Ole Steenssøns dåp i Eiker kirkebok.


Ole giftet seg i Eiker kirke i 1743 med Malene Jensdatter, f. 1713, muligens på Borge-eie i Eiker. (En sannsynlig bror er født på Borge-eie i 1722.)

Ole og Malenes vielse i Eiker kirkebok.


De bodde noen år på Vik-eie i Eiker, der alle de 5 barna er født. Ca. 1770 flyttet de til Vestre Åserud i Skoger. Da Verket solgte sine eiendommer i 1777, kjøpte Ole bruk. nr. 3 på Vestre Åserud for 532 riksdaler.

Ole døde på Åserud i 1783, 69 år gammel.

Ole Steenssøns begravelse i Skoger kirkebok.


Malene ga skjøte på gården til sønnen Augustinius mot opphold. Hun døde i 1796, 83 år gammel.

Malene Jensdatters begravelse i Skoger kirkebok.


Oles foreldre: se 6 x tipp-oldeforeldre 2.

Malenes forfedre kom fra Eiker.



5 x Tipp-oldeforeldre 3:


Antonette Jonsdatters far var Jon Anthonsøn, f. ca. 1729. Jeg har ikke klart å finne ut noe om hans opphav.

Han ble gift i Skoger i 1758 med Dorthe Maria Halvorsdatter, f. 1733.

Jon og Dorthes vielse i Skoger kirke.


Jeg vet heller ikke noe om Dorthe Marias opphav. (En Halvor Andersøn er fadder til to av hennes barn, kan være faren?)


Jon var einfahrer ved Jarlsberg-verket. En einfahrer var en slags overkontrollør, og var 3. person på rangstigen i gruvesamfunnet. (Øverst var berghauptmannen, etterfulgt av Geschworeren.) Med en slik stilling vil jeg anta at han kom fra et annet gruvemiljø. (Kongsberg eller Modum?)


De bodde på Svensrud. Br.nr. 13 av Eikholt på Konnerud. (Rett nedenfor Ifferts dam.) Ved den store auksjonen på verket i 1777 kjøpte Jon bruket.

Jon og Dorthe fikk 3 barn sammen.

Dorthe døde i 1768, 35 år gml.


Dorthe Halvorsdatters begravelse i Skoger kirkebok.


Jon giftet seg på ny i Sande i 1773 med Marte Larsdatter Vang. Hun døde allerede året etter (i barsel?), og Jon giftet seg 3. gang i 1778 med Aase Hansdatter fra Ulverud på Konneud.


Jon døde 68 år gammel i 1796, og ble begravet i Skoger kirke 26. Juni 1796.

Jon Anthonsens begravelse i Skoger kirkebok.


Jeg har ikke klart å finne noe om Jon og Dorthes forfedre.



5 x Tipp-oldeforeldre 4:


Marthe Brodersdatters far var Broder Nielssøn, f. 1685 i Christiania. Jeg finner ikke Broder i kirkebøkene for Christiania. (De er dessverre ikke søkbare, så man må bla igjennom selv. Og prestene i både Oslo Domkirke og Aker kirke hadde strøket i skjønnskrift i dag.)

Men i hovedrullen for Drammen Innrulleringsdistrikt fra 1723 - 1726 finner vi Broder Nielsen Solum.

Han har reist 19 år til sjøs, de siste 9 1/2 år i kongens tjeneste på orlogs-fartøy. Dette var under den store nordiske krig, og han kan derfor ha seilt med Peter Wessel Tordenskjold.


Han bor på Strømsø da han dimitteres i 1724 (?), og han er snar med å gifte seg. (Han har jo blitt nesten 40 år!)

Han gifter seg i Strømm i 1724 med Randi Nilsdatter, f. 1703 på Nes i Strømm.

De første åra bodde de på Solum i Skoger, der de fire eldste barna er født. (Ikke nevnt i Skogerboka) Mellom 1730 og 1733 flyttet de til Nes Øvre.

Randi døde på Nes øvre i 1748.

Randi Nilsdatters begravelse i Strømm kirkebok.


Da svigermor døde i 1752 ble Broder eier av hele Nes øvre. I 1762 oppga han sitt bo, og skiftet mellom arvingene. Broder døde på Nes i 1764.

Broder Nilsøns begravelse i Strømm kirkebok.


Jeg vet, som tidligere nevnt, ikke hvem som var Broders foreldre. Selv om han, som det er skrevet i militærrullene, er født i Christiania i 1685, skrev han seg fra Solum i Skoger. Nå var det ingen Nils på Solum på slutten av 1600-tallet, i følge Skogerboka. Men hos Tordenstierne-slekten, som bodde på Solum på 1500-tallet, gikk Nils i arv. Kanskje er det en forbindelse her?


Broder Nilsen er sannsynligvis opphav til Broder og Brodersen-navnet i Skoger og Konnerud. Søk i Digitalarkivet viser bare et par stykker i Bergen som bruker fornavnet Broder/Broer før Broder Nielssøn i Norge.


Jeg vet dessverre ikke noe om Broders foreldre.

Randis forfedre kom fra Strømm og Sande.




5 x Tipp-oldeforeldre 5:


Johannes Olsøns far var Ole Jacobsøn. Jeg vet ikke mye om Ole annet enn at han jobbet ved Jarlsbergverket.


Ole giftet seg i 1753 med Ingebor Olsdatter. Heller ikke om henne har det vært mulig å finne opplysninger om opphavet.

Ole og Ingebors vielse i Verkets kapell(?)


De fikk 6 barn på Konnerud. Ved ingen av barnedåpene står det noe bosted. De er ikke nevnt i Skogerboka på noen plass.


Både Oles og Ingebors forfedre er ukjent.



5 x Tipp-oldeforeldre 6:


Ingebor Halvorsdatters far var Halvor Andersøn, f. 1728, men jeg vet ikke hvor han kom fra.


Han giftet seg 1754 i Skoger kirke med Dorothea Friderichsdatter, f. 1733. Heller ikke Dorotheas opphav er kjent. Den eneste Friderich i passende alder på Konnerud på den tiden, var eieren av Konnerudværket, grev Friderich Anton Wedel Jarlsberg. At hun skulle være et barn utenfor ekteskap med han, blir nok å dra det litt for langt.

Pukk-stiger Halvor og Dorthes vielse i Skoger kirkebok.


Halvor var pukkstiger ved ”Det Jarlsbergske sølvhaltige blye- og kobberwærk” på Konnerud. Dette var en av de høyere stillingene ved verket, og han var da ingeniør med ansvar for pukkverket som knuste malmen.

Han nevnes som den første selveier på Skarrebråten, br.nr. 27 av Eikholt. Han hadde sannsynligvis kjøpt det ved den store auksjonen ved verket i 1777.


Halvor og Dorothea fikk 6 barn sammen. Dorothea døde i barsel i desember 1768, 35 år gammel.

Dorothea Friderichsdatters og drenge-barnets begravelse i klokkerboka for verket.


Halvor giftet seg etter noen år på ny i 1787 med Sidsel Mikkelsdatter. De fikk ingen barn.

Halvor døde på Konnerud i 1792, 64 år gammel.

Halvor Andersøns begravelse i klokkerboka for verket.


Verken Halvor eller Dorotheas foreldre er kjent.



5 x Tipp-oldeforeldre 7:


Søren Larsøns far var sannsynligvis Lars Jenssøn. Da han ble gift med Maren Torchildsdatter på Bragernæs i 1706 skrev han seg fra Fossum. Den nærmeste Fossum-gården er i Øvre-Eiker, men jeg vet ikke om han kom derfra.

Tambur Lars Jensøn og Maren Torchildsdatters vielse i Bragernæs kirkebok.


Lars var Tambour, dvs. militær trommeslager, men jeg har ikke klart å finne han i de militære rullene. (Få av disse er dessverre søkbare, og jeg har ikke gått gjennom alle.)

Maren Torchildsdatter døde allerede i 1711, sannsynligvis i barsel. Lars giftet seg på nytt i 1712 med Inger Sørensdatter.

Lars og Ingers vielse i Bragernæs kirkebok.


Jeg vet ikke noe om Ingers opphav. I tillegg til Søren i 1715 fikk de 3 barn som alle døde før de ble døpt.

Jeg har ikke klart å finne Ingers begravelse. Men hun døde sannsynligvis før 1726.

For i 1739 er det et skifte etter en Niels Pedersøn Stange på Bragernes. Der opplyses det at han døde hjemme hos sin søster, Randi Pedersdatter, salige Lars Jensøn tamburs hustru på Strømsøe. Ved litt leiting fant jeg deres vielse i 1726.

Lars og Randis vielse i Strømsø kirke.


Heller ikke begravelsen til Lars har jeg klart å finne. Men han døde tydeligvis før 1739. Randi døde på Strømsø i 1766.


Deltok Lars Jensøn tambour i Den Store Nordiske Krig? Da Karl XII angrep Norge i 1716, lå det 5200 mann ved Gjellebekk skanse på Lierskogen. Det er vel ikke usannsynlig at han var der?


(En av mine forfedre på fars-siden var også med i denne krigen. Spionen og presten Jens Colstrup var regnet som så farlig av svenskene at de sendte en egen tropp til Nes på Romerike for å fange han.)


Jeg vet ikke noe om Lars og Randis forfedre.



5 x Tipp-oldeforeldre 8:


Marthe Jonsdatters far var Jon Olssøn, f. 1701 på Borgen i Sande. Han giftet seg ca. 1730 med Ragnhild Mortensdatter, f. 1699 på Veberg Ø. i Sande.

Jon hadde vokst opp i gruvemiljøet på Borgen, og da de startet opp verket på Konnerud fikk han jobb der. Jeg vet ikke hvor de bodde på Konnerud, eller hvor lenge.

I 1738 fikk Jon bygsel på Veberg Østre, og de flyttet dit. Jon døde på Veberg Ø i 1754, 53 år gml.

Jon Olsøns begravelse i Sande kirkebok.


Ragnhild levde i et par år til. Hun døde på Veberg Ø i nov. 1756.

Ragnil Mortensdatters begravelse i Sande kirkebok.


Jon og Ragnhilds forfedre kom stort sett fra Sande.



5 x Tipp-oldeforeldere 9:


Erich Helgesøns far var Helge Olsøn. Jeg vet ikke så mye om Helge Olsøns opphav. Han bodde nok på Konnerud, og jobbet ved gruvene der.

I 1715 ble han gift på Bragernæs med Kiersten Arvisdatter. Jeg vet ikke hvor hun kom fra.

Helge og Kierstens vielse i Bragernes kirkebok.


Fram til 1754 lå Konnerud under Bragernæs prestegjeld. De første barna til Helge "ved gruverne" hadde faddere som: Gunnild Grinderud, Gulbrand Gomperud og Christen Stuberud. Det er vel derfor sannsynlig at de bodde på Konnerud.

Jeg har ikke klart å finne verken Helge eller Kierstens begravelse.


Erichs forfedre er ukjent

Kierstens forfedre er ukjent.



5 x Tipp-oldeforeldre 10:


Mari Nilsdatters far var Nils Amundsøn, født ca. 1665, bruker på Nordre Imjelt fra 1705 til han døde i 1721. Jeg vet ikke hvor han stammer fra, men både på Eikholt og Grinderud var det brukere som het Nils Amundsøn på midten av 1660-tallet. Kanskje en av de var hans farfar?

Nils giftet seg ca. 1701 med Helga Andersdatter, f. ca. 1669. Jeg vet ikke hvor hun kom fra. Hun drev gården noen år etter at Nils døde. De hadde 2 barn som levde opp.


Nils og Helgas forfedre er ukjente.



5 x Tipp-oldeforeldre 11:


Haagen Amundsøns far var Amund Hansøn, f. 1697 på Østre Borge i Skoger.


Amund giftet seg ca. 1725 m. Kirsti Jonsdatter fra N. Flaaten i Skoger.


Ca. 1730 tar han over gården etter foreldrene og driver den til 1761, da han deler den mellom de to sønnene Jacob og Haagen, mot opphold for seg og sin hustru. Gården Østre Borge ble da verdsatt til 900 riksdaler.


Amund døde på Ø. Borge i 1765.

Amund Hanssøns begravelse i Skoger kirkebok.


Kirsti levde et par år til. Hun døde i 1767.

Kirsti Jonsdatters begravelse i Skoger kirkebok.


Amunds foreldre: se 6 x tipp-oldeforeldre 3.

Kirstis foreldre: se 6 x tipp-oldeforeldre 4.



5 x Tipp-oldeforeldre 12:


Anne Olsdatters far var Ole Mikkelsøn, f. 1700 på Eskerud på Konnerud.

Ole Mikkelsøns dåp i Bragernæs kirkebok.


Ole giftet seg ca. 1730 med Randi Hansdatter, f. 1707 på Gunnerud i Skoger.


De bodde på Furuvoll i Skoger. Foruten Anne fikk de tre barn.

Ole døde på Furuvoll i 1769.

Ole Mikkelsøns begravelse i Skoger kirkebok.


Randi levde noen år til, og døde i 1774.

Randi Hansdatters begravelse i Skoger kirkebok.


Oles foreldre: se 6 x tipp-oldeforeldre 5.

Randis foreldre: se 6 x tipp-oldeforeldre 6.



5 x Tipp-oldeforeldre 13:


Ole Jacobsøns far var Jacob Hanssøn f. 1706 på Øvre Skjeldrum i Skoger.

Jacob giftet seg ca. 1732 med Pernille Pedersdatter, f. 1710 på Lindum i Skoger.


De bodde på Øvre Skjeldrum, bruk nr. 1. De hadde 4 barn som vokste opp.

I 1757 lot han sønnen Hans Jacobsøn overta på Øvre Skjeldrum mot opphold for seg og sin kone.

Jacob døde på Skjeldrum i 1762.

Jacob Hanssøns begravelse i Skoger kirkebok.


Pernille levde i mange år til, og døde i 1779.

Pernille Pedersdatters begravelse i Skoger kirkebok.


Jacobs foreldre: se 6 x tipp-oldeforeldre 7.

Pernilles foreldre: se 6 x tipp-oldeforeldre 8.



5 x Tipp-oldeforeldre 14:


Kirsten Marcusdatters far var Marcus Hanssøn, f. 1702 på Hannevik i Strømm.

Han tok over som bruker på Store Hannevik i 1730, da faren døde.

Han giftet seg 1728 med Christine Thoresdatter, f. 1708 på Østeren i Hurum.

Markus og Christines vielse i Strømm kirke. (Tenk om alle gamle prester hadde skrevet slik!)


De fikk mist 12 barn, men mange av de døde tidlig. I 1766 solgte Marcus halve gården til nest eldste sønn, Jens.


Christine døde på Hannevig i 1782.

Christines begravelse i Strømm kirke.


Marcus levde helt til 1796, og ble 94 år gammel.

Marcus' begravelse i Strømm kirkebok.



Christines foreldre er ukjent.

Marcus' foreldre: se 6 x tipp-oldeforeldre 9.




5 x Tipp-oldeforeldre 15:


Guldbrand Guldbrandsøn Loes far var sannsynligvis den Guldbrand Lo som tidlig på 1700-tallet bodde på Knatholt, bruk nr. 30 på Eikholt.


Jeg tolker Skogerboka som at br.nr. 29. var Veierud og br.nr. 30 var Knatholt(?) På dagens kart er br. nr. 29 en eiendom som ligger mellom Skjerpholt-veien og Djupdalsveien, mens br. nr. 30 er dagens Hauanveien 1. De var muliges nabobruk på 1700-tallet, men i dag er de kraftig stykket opp. Begge har i følge kartløsningen navnet Veierud.


Navnet Lo er også brukt på en del av dette bruket. Spørsmålet er da om Gulbrand har gitt navn til gården eller omvendt? Det er jo nærliggende å knytte ham til Loe-gården i Eiker.


Men det er ikke lett å finne bevis for dette. Vi er nå kommet til tiden der man så vidt hadde begynte å føre kirkebøker i Norge. Men dessverre har de eldste bøkene ganske begrenset med informasjon. Bare sporadisk ble bosted oppført. Ved dåp var det til å begynne med bare farens navn som ble ført inn, verken barnet eller mora. Når man tar med at de fleste prester knapt kunne skrive, blir det ikke lett for en stakkars slektsforsker.

Bragernes har den nest eldste kirkeboka i landet (1634), og denne dekker også Konnerud. I Eiker begynte man i 1683. I Skoger startet man ikke før i 1746.


Så hvem var egentlig Gulbrand Lo? I kirkeboka for Eiker finner jeg en Gulbrand Olsøn som i 1733 giftet seg med Boel Amundsdatter. Gulbrand bodde på Verket. Men nå var nok dette på Hassel Jernverk, og ikke Jarlsberg-verket, (som noen slektsforskere har trodd.)


De fikk 4 barn mens de bodde på verket: Ole, f. 1733, Mari, f. 1735, Johannes, f. 1743 og Eli, f. 1746.


Hvis vi så ser på fadderne til Gulbrand Lo's barnebarn, finner vi blant andre: Amund Gulbrandsøn (f. ?), Ole Gulbrandsøn (f. 1733) og Mari Gulbrandsdatter (f. 1736.)


Gulbrand og Boel er "forpliktet" etter oppkallingsreglene å kalle eldste sønn Ole, og nest eldste sønn Amund. Om Gulbrand Olsøns mor het Mari vet jeg dessverre ikke.


At en gruvearbeiderfamilie flyttet fra ett bergverk (Hassel) til et annet (Jarlsbergverket) var ikke uvanlig. Driften gikk ofte litt i bølgedaler. At man brukte onkler og tanter som faddere var veldig vanlig da, som i dag.

Så her har vi en rekke indisier, men dessverre ingen direkte beviser.

Gulbrand Lo's identitet er derfor fortsatt ukjent, bortsett fra at vi vet at han bodde på Knatholt på begynnelsen av 1700-tallet.



Gulbrands foreldre er ikke kjent.




6 x Tipp-oldeforeldre 1:


Ole Erichssøns far var Erich Jørgenssøn, f. ca. 1658 på Eskerud på Konnerud.


Erich giftet seg i 1692 med Elen Andersdatter. Jeg vet ikke når eller hvor Elen ble født.

Erich og Elens vielse i Bragernæs kirkebok.


De bodde først på Eskerud, men flyttet ca. 1700 til Konnerud. (De er ikke nevnt der i Skogerboka.

Jeg vet ikke når Elen døde, men Erich døde på Eskerud i 1742, 84 år gammel.

Erichs begravelse i Bragernæs kirkebok.


Elens foreldre er ukjente

Erichs foreldre: se 7 x tipp-oldeforeldre 1.



6 x Tipp-oldeforeldre 2:


Ole Steensøns far var Steen Christensøn, f. 1688 på Lille Landfall (?) i (den gang) Lier.

(Han er ikke nevnt der i Lier bygdebok, men en Arne Kristensen var bruker, og kan ha vært bestefaren.)


Steen Christensøns dåp i Bragernes kirkebok.


Han ble døpt 14. Sep 1688 i Bragernes kirke. Skriften i kirkeboka trenger kanskje en oversettelse?: ”Anne Søfrensdatter, som er Anders Larssøn Snidker? på Engen hans quindes søster, fød her på Landfald, og tient hos Steen Dahler, hendis u-ægte søn Steen. ?? har udlagt for ? Steen Dahlers søn Christen at være fader.” Steen var altså et "uekte" barn.


Han giftet seg 1714 i Eiker med Anne Augustinsdatter, f. 1688 på Ryg i Eiker.

Anne Augustinsdatters barnedåp i Eiker kirkebok.


Steen og Annes vielse i Eiker kirkebok.


De bodde først på Ryg, men flyttet ellers mye rundt i området. 1716 var de på Pugerud, 1718 tilbake på Ryg, før de i 1720 bodde på Narverud. De fikk minst 7 barn, hvorav 6 vokste opp.


Anne døde på Stensmyren i 1751.

Annes begravelse i Eiker kirkebok.


Steen levde i noen år til, og døde på Stensmyren i Eiker i 1763. (Plassen er kanskje oppkalt etter han?)

Steens begravelse i Eiker kirkebok.


Steens foreldre: se 7 x tipp-oldeforeldre 2.

Annes forfedre kan følges 3-4 ledd på Ryg og Skalpe i Eiker.




6 x Tipp-oldeforeldre 3:


Amund Hanssøns far var Hans Hanssøn, f. 1653 på Østre Borge i Skoger. Hans var bruker på Ø Borge etter sin far, fra 1683 - ca. 1730. Han var gift, og hadde minst 3 sønner, men jeg vet ikke navnet på kona.

I 1730 overtok sønnen Amund på Ø. Borge. Om Hans da var død, eller om han tok opphold, vet jeg ikke.


Hans' foreldre: se 7 x tipp-oldeforeldre 3.



6 x Tipp-oldeforeldre 4:


Kirsti Jonsdatters far var Jon Gregerssøn.

I følge Sandeboka, ble det født en Jon Gregerssøn i 1648 på Nordre Flaaten i Sande. I Skogerboka finner vi at det var en Jon Gregerssøn som var bruker fra 1690 - 1709 på Nordre Flaaten i Skoger. Det virker litt merkelig om ikke dette er samme person. Navnet Greger er ikke mye brukt, verken i Skoger eller Sande.

Det er jo litt pussig at Jon ser ut til å ha blitt født på N. Flaaten i Sande, for så å bli bruker på N. Flaaten i Skoger. Men de to gårdene ligger bare ca. 3 km fra hverandre. (Litt svakt at ikke folka bak disse bygdebøkene har diskutert koblingen?)


Jon giftet seg ca. 1684 med Gjertrud Haakonsdatter, f. 1659, sannsynligvis på N. Unnelsrud i Skoger. (Hun er ikke nevnt der i Skogerboka, men moren drev gården i noen år etter at hun ble enke første gang.)


Jon døde på N. Flåten i Skoger i 1709, mens Gjertrud levde i hvert fall til 1725(?) Det året ble gården delt og to av sønnene fikk hver sin del.


Om Jons forfedre vet jeg ikke mer enn at faren het Gregers, og var oppsitter på N. Flaaten i Sande.

Gjertruds' foreldre: se 7 x tipp-oldeforeldre 4.




6 x Tipp-oldeforeldre 5:


Ole Mikkelsøns far var Mikkel Jørgensøn, f. ca. 1660 på Eskerud på Konnerud.

Jørgen Esherud hadde et barn til dåpen 28. juni 1661. Dessverre skrev de ikke barnets navn, så jeg vet ikke om dette er Mikkel eller en av søsknene hans.


Mikkel giftet seg 3. april 1700 med Guro Olsdatter fra Kollerud på Konnerud.

Mikkel og Guros vielse i Bragernes kirkebok.


De bodde på Eskerud, men var aldri brukere av gården. De hadde minst 6 barn til dåpen mens de bodde der.

I 1699 ble et dødfødt guttebarn begravet (sammen med arbeidsmand Ole Hanssøn) i Bragernes. Han var hjemmedøpt: Ole. Her finner vi noen opplysninger om Mikkel og Guro:

Ole Hanss. Arbeydsmand, Og i Kisten hos hans Liig, med Sognepræstens tilladelse, Jørgen Eskeruds Søn Michels /:som er soldat under Hr. Major Sterk:/uægte hiemmedøbte barn Ole, hvis moder er Sl: Ole Kolderues Datter Guro: og agtede at ægte sin anden. I Fattigis Jord.


Michel var altså i 1699 soldat i "Det Smaalenske Infanteriregiment", Nord-Jarlsbergske kompani, under ledelse av Major Gerhard Stärck. Regimentet deltok med heder i felttoget i Båhuslen 1657 og 1658, og i kampene ved Halden i 1658, 1659, 1660 og 1716, samt ved Vänersborg 1676 (der hvor Tordenstierne etter sigende fikk sin adelstittel!) og Marstrand i 1677. Vi kan vel derfor anta at Mikkel var heldig, og ikke deltok i noen av disse kampene, ut i fra alderen. Regimentet satte opp soldater fra både øst- og vestsiden av Oslofjorden.


Jeg vet ikke når Mikkel eller Guro døde.


Mikkels' foreldre: se 7 x tipp-oldeforeldre 1.

Guros foreldre: se 7 x tipp-oldeforeldre 6.



6 x Tipp-oldeforeldre 6:


Randi Hansdatters far var Hans Anderssøn, f. ca. 1675 på Eikeberg i Sande. Jeg vet ikke helt om familien bodde på Eikeberg eller Åsnes i Sande.


Hans giftet seg ca. 1698 med Helle Olsdatter, f. ca. 1677 på Gunnarsrud i Skoger.

De bodde på Gunnerud i Skoger, hvor de fikk 4 barn som vokste opp.

De satt godt i det, og eide gårdparter både i Skoger og i Sande.


Hans døde i 1717. Helle fikk da skjøte på halve Gunnarsrud av sin far, og flyttet dit. Hun giftet seg på ny med en Haakon.

Jeg vet ikke når Helle døde.


Hans' foreldre: se 7 x tipp-oldeforeldre 7.

Helles foreldre: se 7 x tipp-oldeforeldre 8.



6 x Tipp-oldeforeldre 7:


Jacob Hanssøns far var Hans Ericksøn, f. 1671 på Øvre Skjeldrum i Skoger.


Hans kjøpte sammen med broren Haakon, Skallestad av sin tante Aase Christophersdatter i 1706. Haakon døde i 1710, og Hans drev gården aleine fram til 1716, da han overtok farsgården Øvre Skjeldrum.

Hans nevnes som bruker på Øv. Skjeldrum i 1723 og 1729. Han ble gift, men jeg vet ikke hva kona het. De fikk to sønner, Jacob og Haakon, som arvet hver sin del av Øvre Skjeldrum.


Jeg vet heller ikke når Hans døde.


Hans' foreldre: se 7 x tipp-oldeforeldre 9.



6 x Tipp-oldeforeldre 8:


Pernille Pedersdatters far var Peder Pederssøn. Jeg vet ikke hvor han kom fra.

Ca. 1708 giftet han seg med Ingeborg Nielsdatter, f. ca. 1677 på Veflen i Stange (Hedmark).


I 1708 fikk de skjøte på halve Lindum, br. nr. 15 i Skoger av Ingeborgs far. Her bodde de fram til Peder døde i 1741.

De hadde seks barn. Sønnen Niels tok over da faren døde.

Ingeborg døde på Lindum i 1753, 76 år gammel.

Ingeborgs begravelse i Skoger kirkebok.


Peders foreldre er ukjente.

Ingeborgs foreldre: se 7 x tipp-oldeforeldre 10.



6 x Tipp-oldeforeldre 9:


Marcus Hanssøns far var Hans Marcussøn, f. 1661 på Landfald i Lier.

(Selv om både Skogerboka og Strømm bygdebok sier han kom fra Landfald i Lier, er han ikke nevnt verken på Landfall på Åssida eller Landfald i Lier i Lierboka)


Ca. 1699 giftet han seg med Anne Olsdatter, f. 1679 på Hannevik i Strømm. Samtidig kjøpte han Lille Hannevik av svigerfaren for 250 daler.

I 1708 døde svigerfaren, og Hans ble dermed eier av Store Hannevik og Nordby i tillegg.


Han lot holde takst over Hannevik store i 1709.


Anne døde på Hannevik i 1719.

Annes begravelse i Hurum og Strømms kirkebok.


Ved skiftet etter Anne kom det fram at de hadde 10 barn.


I 1724 fredlyste Hans sine tre eiendommer for: "inntrengende naboer med hensyn på skog, mark, fiskeri, jakt, skyden og jagen".


Hans døde på Hannevig i 1730, 69 år gammel.

Hans Marcussøns begravelse i Hurum og Strømms kirkebok.



Hans' foreldre er ukjente.

Annes foreldre: se 7 x tipp-oldeforeldre 11.



7 x Tipp-oldeforeldre 1:


Erich og Mikkel Jørgensønners far var Jørgen Olssøn, f. ca. 1635 på Eskerud på Konnerud.


Jørgen fikk et uekte barn med Anne Eriksdatter fra Rød i 1754. Det står verken navn eller kjønn i kirkeboka.


Jørgen giftet seg 29. juli 1660 i Bragernes kirke. Presten syntes ikke det var viktig hvem han giftet seg med, så brudens navn er ikke nevnt.

"Jørgen Esgerud copulerit" står bare det i Bragernæs kirkebok.


Han var bruker på Eskerud fra 1659 til ca. 1700. 6 barn er sannsynligvis hans, men selv om de står i kirkeboka, vet vi ikke hvem som ble født når.


Jeg vet ikke når Jørgen eller kona døde, men det var sannsynligvis omkring 1700.



Jørgens foreldre: se 8 x tipp-oldeforeldre 5.




7 x Tipp-oldeforeldre 2:



Steen Christenssøns mor var Anne Søfrensdatter, f. ca. 1660 på Store Landfall. Hun var tjenestejente hos Steen Erlandssøn på Dahler i Eiker. Da hun i 1688 fikk en sønn utenfor ekteskap, ble sønnen i huset, Christen Steenssøn, f. 1664 på Dahler, utlagt som barnefaderen.

Anne ble senere gift med Jacob Poulssøn på Bragernes. Jeg vet ikke når og hvor Anne døde.


Christen ble i 1694 gift med Torbiør Haagensdatter, f. 1669 på N. Viken i Eiker.

Christen Steenssøn og Torbiør Haagensdatters forlovelse i Eiker kirkebok.


Christen døde på Dahler i 1716.

Christen Steenssøns begravelse i Haug kirke.


Christens foreldre: se 8 x tipp-oldeforeldre 1.

Annes foreldre: se 8 x tipp-oldeforeldre 2.



7 x Tipp-oldeforeldre 3:


Hans Hanssøns far var, i følge Skogerboka, Hans Laufssøn, f. ca. 1630. Jeg vet ikke hvor han kom fra.


Han giftet seg med Anne Erichsdatter, f. ca. 1630 på Østre Borge i Skoger.


Da svigerfar dør i 1680, tar han over driften på Østre Borge, men dør selv ikke lenge etter. Skiftet ble holdt i 1683.


Jeg vet ikke når Anne døde.


Annes foreldre: se 8 x tipp-oldeforeldre 3.



7 x Tipp-oldeforeldre 4:


Gjertrud Haakonsdatters far var, sannsynligvis, Haagen Lauritzsøn fra Ulleren i Eiker. (Skogerboka kaller han bare Haakon, men flere slektssider på nett navngir han. Siden jeg ikke vet hvilke kilder de har disse opplysningene fra, er det foreløpig litt usikkert.) I prosjektet Eiker Leksikon på Lokahistorie-wiki, er han ikke nevnt på Ulleren, men så er det heller ikke skrevet så mye der ennå.


Haagen ble ca. 1670 gift med Ragnhild Christophersdatter, f. ca. 1630 på Jordbrekke i Skoger. De fikk 3 barn sammen.


Ragnhild hadde tidligere vært gift med Tollev Syverssøn på N. Unnelsrud. De hadde minst 5 barn.


Haagen dør relativt tidlig, og Ragnhild blir gift en tredje gang: med Erich SvendssønØvre Skjeldrum. De fikk 2 sønner. (Hvorav også Hans er min forfader)


Jeg vet ikke når Ragnhild døde.


Haagens foreldre er ukjente.

Ragnhilds foreldre: se 8 x tipp-oldeforeldre 4.



7 x Tipp-oldeforeldre 5:


Guro Olsdatters far var, i følge innskrift i Bragernes kirkebok, Ole Kolderue.

Jeg tror dette er snakk om Kollerud på Konnerud, men det er vanskelig å få dette bekreftet. I Skogerboka står det ikke annet enn litt om Halvkollerud på seint 1700 tall. Ved søk på nettet dukker det opp ei Barbro Olsdatter Kolderue, som giftet seg i 1691 med smed Gulbrand Engebretssøn. I 1692 er Ingebore Olsdatter Kolderue fadder for deres sønn, Ole. Dette er muligens søstre av Guro?


Oles foreldre er ukjent.



7 x Tipp-oldeforeldre 6:


Hans Anderssøns far var Anders Redulfssøn, f. ca. 1630 på Åsnes i Sande. (I Sandeboka kalles han Anders Olafssøn, men at han er sønn av Redulf på Åsnes. Enten er det en trykkfeil, eller det kan kanskje bety at han er en fostersønn?)


Anders giftet seg ca. 1653 med Aase Christophersdatter, f. ca. 1630 på Jordbrekke i Skoger.


I 1683 overtok de som brukere på Ø. Åsnes. De satt godt i det, og de eide en stor del i Åsnes. I 1692 kjøpte også Anders en part i Revå i Sande. (Der Sande sentrum ligger i dag.) Anders var kirkeverge i Sande.


Anders døde antakelig før 1710, for da sitter enken, Aase som bruker. Hun fortsetter å kjøpe opp eiendom, men dør før 1717(?) Ved skiftet etter de i 1717, er formuen hele 2430 riksdaler. De eide gårdparter i Åsnes, Eikeberg, Revå, Flåten, Åkerød, Kløvstad, Ås, Kaldager og Bergan i Sande og i Skallestad i Skoger.


Anders foreldre kom kanskje fra Sande?

Aases foreldre: se 8 x tipp-oldeforeldre 4.



7 x Tipp-oldeforeldre 7:


Helle Olsdatters far var Oluf Larssøn Biørløw, f. ca. 1650. Jeg vet ikke hvor han kom fra. Søk på nettet gir ingen svar på hvor slektsnavnet Bjørløw har sin opprinnelse.


Oluf giftet seg ca. 1675 med Karen Matsdatter Engelstrup, f. 1652 på Øv. Bonden i Sande.

De bodde på Gunnarsrud (Gundesøe) i Skoger fra 1683 til Oluf døde ca. 1700.


Karen giftet seg igjen med Berent Augustinius Gabrielssøn, f. ca. 1690(?) på Villingstad i Røyken. (død 1751 på Ildjernet på Nesodden.) De drev Gunnarsrud frem til Karen døde i 1717(?). Da fikk Oluf og Karens datter, Helle, skjøte på halve gården av stefaren Berent.


Olufs foreldre er ukjente.

Karens foreldre var mangeårig kapellan og sogneprest i Sande: Mats Olufssøn Engelstrup og hustru Cathrine Bertelsdatter Norman.



7 x Tipp-oldeforeldre 8:


Hans Erichsøns far var Erich Svendssøn. Jeg vet ikke hvor Erich kom fra.


Erich giftet seg ca. 1670 med enken Ragnhild Christophersdatter fra Jordbrekke i Skoger. (Hun hadde tidligere vært gift med Tollev Syverssøn og Haagen Lauritzsøn. En datter, Gjertrud, med Haagen er også min stam-moder.)

De bodde på Øvre Skjeldrum i Skoger.


Det var skifte etter Erich i 1712. Han og Ragnhild hadde to sønner, Hans og Haakon.


Jeg vet ikke når Ragnhild døde, men det ser ut som sønnen Hans flyttet fra Skallestad til Øvre Skjeldrum i 1716, muligens for å hjelpe moren? I 1723 er Hans bruker, så da er kanskje moren død?


Erichs foreldre er ukjent.

Ragnhilds foreldre: se 8 x tipp-oldeforeldre 4.




7 x Tipp-oldeforeldre 9:


Ingeborg Nielsdatters far var Niels Pederssøn, f. ca. 1670 på Ringnes(?) i Stange på Hedemarken.


Han giftet seg ca. 1701 med enken på Veflen i Stange, Berte Olsdatter, f. på Hverven i Stange. (Datter av Ole Kjeldssøn.)


Han var korporal, seinere kvartermester i Rittmester Stockmanns kompani. (Hedmarkske kompani)


Det er ikke lett å finne ut av Niels. Han kjøpte og solgte gårder både her og der. Men han kalles i flere sammenhenger Niels Pederssøn Todderud, så kanskje han bodde der?


I 1708 kjøpte han Lindum i Skoger. Han var odelsberettiget til denne etter sin farfar Niels Oudensøn, Rognstad på Toten. Men han bodde neppe på Lindum. Allerede samme år delte han gården i to, og solgte den til to, antagelig, svigersønner.


Farfaren, Niels Oudenssøn, som bodde på Rognstad på Toten, var visstnok sønn av Ouden Olufssøn på Holte/Rakkestad i Eiker. Da begynner vi å nærme oss det som senere ble kalt Tordenstjerne-slekta, med Niels Svendssøn på Solum i Skoger og Gullaug i Lier. Men ingen har helt klart å finne koblingen?


Niels' forfedre kom fra Eiker (og muligens Skoger/Lier).

Bertes forfedre kom fra Stange.




7 x Tipp-oldeforeldre 10:


Anne Olsdatters far var Ole Evenssøn, f. 1630 på Hannevik i Strømm.


Ole var bruker på Søndre Imjelt fra 1659 til 1694. (I følge Skogerboka.)


Han ble ca. 1678 gift med Live Christophersdatter, f. ca. 1651 på Jordbrekke i Skoger.


I 1686 kjøper han Nordby i Strømm. Siden han fortsatt er bruker på S. Imjelt i 8 år, er det ikke lett å si hvor de bodde. Lettere ble det ikke av at da faren døde i 1692, overtok han også på Hannevik Store, og satt da med 3 gårder. (I Skogerboka bor han på Imjelt, i Strømms historie bor han på Nordby, men flytter til Hannevik i 1692.)


Live døde på Hannevik i 1699.


Ole giftet seg igjen ca. 1700 med Karen Amundsdatter, f. ca. 1660 på Furu i Hurum.


Ole døde på Hannevik i 1708.


Oles forfedre kom fra Strømm og Hurum.

Lives foreldre: se 8 x Tipp-oldeforeldre 4.




8 x Tipp-oldeforeldre 1:


Christen Steenssøns far var Steen Erlandssøn, f. 1604 på Vinnes i Eiker.


Han giftet seg ca. 1631 med Karen Bjørnsdatter, f. ca. 1610 på Nordre Dahler? i Eiker. Hun døde tidlig, muligens i barsel, og Steen giftet seg på nytt ca. 1640 med Karen Pedersdatter, f. ca. 1621 på Knive i Skoger.


De bodde på Dahler i Eiker. Her fikk de minst 7 barn.


Ei Kari Dahler blir begravet 11. okt. 1694, 61 år gammel. Men alderen her stemmer ikke, da hun må være født i 1633, bare 12 år før Karen føder sitt første barn.

Steen døde i november 1694, 90 år og 12 dager gammel.

Steen Erlandssøns begravelse i Eiker kirkebok.


Det ser ut til at Steen gjennomførte skiftet rett før han døde. Dessverre er mine kunnskaper i å tyde "skriftlærdes" kråketegn noe begrenset, så jeg vil ikke våge meg på en oversettelse.


Steens foreldre: se 9 x tipp-oldeforeldre 1.

Karens foreldre: se 9 x tipp-oldeforeldre 2.



8 x Tipp-oldeforeldre 2:


Anne Søfrensdatters far var Søfren Anderssøn fra Store Landfald på Åssida. (Åssida tilhørte Lier på den tiden.)


Han ble gift ca. 1650? med Kari.

Søfren døde allerede i 1660, og Kari giftet seg igjen med Erland Nielsen, f. ca. 1635. De var brukere på Store Landfald til Kari døde i 1667.


Jeg vet ikke hvem foreldrene til Søfren eller Kari var.




8 x Tipp-oldeforeldre 3:


Anne Erichsdatters far var Erich Pederssøn, f. ca. 1611 på Østre Borge i Skoger.


Erich var bruker på 2/3 av Ø. Borge fra 1639 til ca. 1680, da han sannsynligvis døde. Jeg vet ikke navnet på kona til Erich.


Erichs foreldre: se 9 x tipp-oldeforeldre 3.



8 x Tipp-oldeforeldre 4:


Aase, Ragnhild og Live Christoppersdøtres far var Christopher Rasmussøn, f. ca. 1606 på Jordbrekke i Skoger.


Christopher var selveier på Jordbrekke, og drev gården fra 1634 til 1689. Han eide dessuten en del av Søndre Fjell, Søndre Flaaten, Mellom Borge og Vestre Aaserud.


Han ble ca. 1628 gift med Live Hansdatter, f. ca. 1608, men jeg vet ikke hvor hun kom fra.


Live døde i 1688. Christopher bare ett år seinere.

Ved skiftet kom det fram at de hadde 8 barn som hadde vokst opp og giftet seg. De fleste Skoger-folk i dag er nok etterkommere etter Christopher og Live.

Jeg har selv tre av døtrene deres som mine "for-mødre."


Christophers foreldre: se 9 x tipp-oldeforeldre 4.



8 x Tipp-oldeforeldre 5:


Jørgen Olssøns far var sannsynligvis Ola Eskerud, f. ca. 1610?


Jeg vet ikke mer enn det som står i Skogerboka om Ola. Han var bruker på Eskerud fra 1633 til 1658. De første 10 åra sammen med en Jacob.




9 x Tipp-oldeforeldre 1:


Steen Erlandssøns far var Erland på Vinnes, f. ca. 1580 på Vinnes i Solbergelva?


Erland ble gift ca. 1605, men vi kjenner ikke navnet på kona. Hun døde sannsynligvis ca. 1625, og Erland giftet seg igjen med Maren Halvorsdatter, f. ca. 1580? på Korsgården i Eiker. På nettet har mange henne som eneste kona til Erland, og at de ble gift ca. 1635. Det rimer dårlig med at de fleste av barna til Erland er født mellom 1605 og 1625.


Erland døde ca. 1640 på Vinnes.



9 x Tipp-oldeforeldre 2:


Karen Pedersdatters far var Peder Poulssøn, f. ca. 1598 på Hoen i Eiker.


Han ble før 1626 gift med Karen Oudensdatter. Hun var født rundt 1595, muligens på Gulloug i Lier.


I Danmarks adels årbok fra 1903 er dette ekteskapet nedskrevet.


Karen døde ca. 1665, og Peder giftet seg for 2. gang ca. 1666 med Marte Evensdatter. Jeg vet ikke hvor hun kom fra.


Peder er oppført som bruker på Øvre Knive i Skoger fra 1681 til han døde i 1694. Hvis fødselsåret stemmer må han sies å ha blitt en meget gammel mann, 96 år

Et spørsmål er om han hadde noen tilknytning til denne gården lenge før, siden han sies i adelsårboken å være på Knive da han gifter seg ca. 1625.


Peders forfedre ser ut til å være fra Eiker.

Karens foreldre: se 10 x tipp-oldeforeldre 1.



9 x Tipp-oldeforeldre 3:


Erich Pederssøns far var Peder Borge. Om han vet jeg bare det som står i Skogerboka. Han var bruker på Østre Borge i Skoger fra 1624 til 1633. Fra han kan slekten på Østre Borge følges helt til våre dager.

Jeg vet ikke hvem han var gift med, men etter at Peder var død, var enken bruker en tid


Peders forfedre er ukjente.


9 x Tipp-oldeforeldre 4:


Christopher Rasmussøns far var Ramus Stenerssøn, f. ca. 1581 på Store Moen i Strømsgodset.


Han ble gift med ? Kristoffersdatter fra Dramdal i Eiker. (Fornavnet hennes er dessverre ikke kjent.)


Rasmus var bruker på Store Moen fra ca. 1620 til ca. 1660, da han trolig døde. Han eide også en rekke andre gårder, og var en av bygdas store kakser.


Verken Rasmus eller Kristoffersdattterens forfedre er kjente.


10 x Tipp-oldeforeldre 1:


Karen Oudensdatters far var Ouden Jonssøn, f. ca. 1565 på Nedre Knive i Skoger.


Oudens bestefar hadde blitt adlet i 1505 av kong Hans (1481 - 1513). Det er litt usikkert hvorfor, men sannsynligvis fordi han ga økonomisk støtte til kongen, så han kunne slå ned alle opprør, og drive med sine småkriger.

Niels Svendssøns (og hans ekte etterkommeres) våpenskjold.


I adelsbrevet står det ingenting om Tordenstjerne eller setegård. Først ut på 1700-tallet begynner de å bruke slektsnavnet Tordenstjerne. Siden har hele slekten feilaktig fått tilføyd Tordenstjerne. (Det var kanskje etter at Petter Wessel ble adlet som Tordenskjold i 1716 de forandret det?)


Ouden giftet seg ca. 1591 med Ragnhild Mattisdatter, f. ca. 1570 på Schjerven i Lardal.

I 1592 overtok faren hans farsgården Gulloug, og de flyttet dit.


Ouden døde på Gulloug ca. 1617.


Oudens foreldre: se 11 x tipp-oldeforeldre 1.

Karens foreldre kom fra Lardal.



11 x Tipp-oldeforeldre 1:


Ouden Jonssøns far var Jon Nilssøn, f. ca. 1520 på Store Solum i Skoger.


Jeg vet ikke når familien flyttet fra Solum til Gullaug. Det står i Lierboka på Gulloug at Niels Svendsøn fikk Gulloug som setegård i 1505. Men i følge et brev datert 1546 i Tønsberg, bodde han da fortsatt på Solum i Skoger.


Jon blir ca. 1565 gift med Maren Pedersdatter. Hun brukte slektsnavnet Kalips, og noen skal ha det til at hun var halvsøster til rikskansler Oluf Pederssøn Kalips. Men siden Oluf ikke etterlot seg noen direkte etterkommere, ville hun da ha arvet han, og det gjorde hun ikke. Det er dessverre derfor usikkert hvor hun kom fra.


Jon døde på Gulloug i 1592. Maren levde helt til 1628.


Jons foreldre: se 12 x tipp-oldeforeldre 1.



12 x Tipp-oldeforeldre 1:


Jon Nilssøns far var Niels Svendssøn, f. ca. 1475 på Solum i Skoger.


I 1505 fikk Niels adelsbrev av kong Hans i København.

Niels Svendssøns adelsbrev.



Adelsbrevets tekst.


Som man ser står det inegnting om Tordenstjerne eller setegård i adelsbrevet


I Danmark adels-årbok fra 1903 står det en oversikt over slekten Lystrup/Tordenstierne. Der står det at han fikk adelskapet for utvist tapperhet i kongens åsyn ved beleiringen av Vänersborg (i Sverige). Men det er et problem med det: Vänersborg ble grunnlagt i 1641, og slaget ved Vänersborg sto i 1676!



Dette er derfor noe som har blitt lagt til i ettertid. Det samme med navnet Tordenstjerne. I 1734 ble adelskapet stadfestet, og våpenskjoldet tilføyd noen lyn. Den første som bruker det, er Ouden Nielssøn, f. 1732, som også er siste mann i direkte linje fra Niels Svendssøn da han dør barnløs i 1771. At Tordenstjerne er tilføyd alle forfedrene hans er derfor egentlig feil.


Det påstås at Niels ble gift ca. 1505 med Eline Henriksdatter Måneskiöld , f. ca. 1480 på Risö i Sverige. Dette er også tvilsomt, da det ikke finnes skriftlige kilder som beviser dette. Og det ble i alle fall ingen barn av det. Men at han var gift en gang før han ca. 1515 ble gift med Ingeborg Thostensdatter, f. ca. 1495 på Sørum/Saue i Lier, er mye sannsynlig, siden han da var rundt 40 år gammel.

Niels og Ingeborg fikk 3 sønner, som er kjent: Christopher Nilssøn, på Solum i Skoger, Lauritz Nilssøn, på Stenshorne i Eiker, og Jon Nilssøn, på Gulloug i Lier.


Jeg vet ikke når de døde, men begge var i live i 1541.


Det ble gjort skifte etter Nils og Ingeborg på Solum i Skoger i 1585. Skiftet er u-trykt, men gjengitt i Sauherad bygdebok under gården Haukvik, som Christopher Nielssøn eide.


Nils' foreldre bodde sannsynligvis på Solum, men vi vet ikke annet enn at faren sannsynligvis het Svend.

Ingeborgs foreldre bodde på Saue i Lier.


Konklusjon:

Så, min eldste forfader jeg med rimelighet kan bekrefte, ble altså født for nestem 550 år siden i Skoger.

På Konnerud ble min eldste forfader født for ca. 414 år siden. Jeg har med andre ord en solid forankring både i Skoger og på Konnerud, og bør vel derfor kanskje kunne fjerne spørsmålstegnet(?)


Jeg har drevet med slektsforskning i ca. 25 år. My av dette jeg har skrevet her, var kjent. Allikevel har jeg gått gjennom alt på nytt, og derigjennom funnet flere nye slektninger, og mange nye opplysninger.

Slektsforskning tar mye tid, og sånn sett passer det nok best for pensjonister å drive med slikt. Jeg har ikke skrevet timer, men estimerer at jeg i høst har brukt mellom 500 - 1000 timer på å skrive dette blogginnlegget. Jeg håper derfor at noen av dere setter pris på jobben. Hvis noen har spørsmål eller kommentarer mottas de gjerne.


Ha en riktig God Jul og Godt Nytt År!!


Terje Fjeldheim


192 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle