Etter nesten 30 år på Kongsberg, er Flesberg-kling til jul blitt en tradisjon. Tidligere har jeg fått ordnet dette gjennom mora til Terje Rudin, men nå er det vanskelig. For å få kling til jul i år måtte jeg lage den selv.
Før jul møtes de godt voksne damene i Numedalen på mange av gårdene for å lage kling. Gjennomsnittsalderen er gjerne rundt 80 år, det kreves erfaring for å lage kling! Men de har vært så greie å legge ut en fin instruksjons-video, så etter å ha sett den, gikk jeg i gang.
Først måtte jeg ha ny kjevle med ruter og en lefsepinne. Det fant jeg på nettet. En bakebolle og et lerretslaken til utkjevlinga ble også kjøpt inn.
Å lage deigen gikk ganske greit. Det største problemet var egentlig hva jeg skulle gjøre med de 12 eggehvitene? (lagde Pikekyss av noen av de). I følge damene i instruksjonsvideoen skulle deigen så deles i emner på 90 gram. (Ikke 89 gram eller 91 gram!) Emnene skulle så stå til dagen etter.
Litt spent da jeg neste dag startet på utkjevling av første emne. Det gikk forbløffende greit.
Så var det å få den opp med lefsepinnen og legge den på takka. Det også gikk ganske bra, men siden lefsa i utgangspunktet var like stor som takka, var det litt trikky å få den sentrert.
Jeg begynte raskt å skjønne hvorfor man bør være flere sammen om å bake lefse. Dette tok tid! Selve stekeprosessen tar kun 8-10 sek. pr. side, men kjevlingen er litt mer tidkrevende. Og med 35 emner, som hver tar ca. 10 minutter, holdt jeg på i 6 timer.
Og så møtte jeg det første store problemet. Flesberglefsa blir sprø! Etter en stund. Selv om jeg hadde blitt advart på nettet, og la lefsene under et fuktet håndkle, var de begynt å bli ganske sprø i kanten. Så når jeg til slutt skulle smøre på smør/sukker-blandingen, smuldret de opp. Jeg løste problemet delvis med å varme smørblandingen til nesten flytende, men de fleste lefsene ble litt flisete i kanten. (Neste år må jeg smøre underveis).
Så hva kan man bruke kling til? Etter mange år med 7 slag ut-og-inn kaker, fant jeg ut at det var bedre å ha kaker som man likte, og som man visste ble spist.
I Øvre Numedal og Hallingdal er kling fast tilbehør til festmaten Småmat. Så jeg fant ut at den også måtte passe fint sammen med min elg-lapskaus (som likner litt!)
Klingen går fint å fryse, og da kan man ta ut av pakka så mange man trenger, og putte resten tilbake i frysern.
NB!! Besøkende vil bli pådyttet smaksprøver (så langt beholdningen rekker).