top of page
Søk
  • Forfatterens bildete-fjeld

Mitt liv som frakteskipper

Ble veldig kortvarig.

Seint i går kveld ble jeg ringt opp og forspurt om jeg kunne være behjelpelig med å taue en flåte fra Horn til Hommelstø. Som den greie og veloppdragne unge mann jeg er, svarte jeg ja, da jeg forsto at alle mulige andre alternativer var forsøkt.

Oppdraget besto i å møte fraktebåten “Rana Express” utenfor Horn, og få overlevert en flåte som skulle være veldig overkommelig å slepe med min båt. Ca. 15 sjømil, burde ta et par timer.

For en som synes at 09:00 er passe tid å stå opp, er 05:30 grytidlig. I tillegg til egen vekkerklokke, var det to som skulle ringe meg for å sørge for å få meg ut av senga. Det hjalp heller ikke at både bil og båt måtte skrapes for is (3. mai!) Men turen ut til Horn i max-vær gikk unna på en halvtime.

Rana Express

Avtalen med båten var at vi skulle møtes litt sør for ferjeleden til Vega. Jeg var ute i god tid, og i det fjerne kunne jeg se en stor båt på vei nordover. Men plutselig så det ut som om den stoppet, og vendte bredsiden til. Krana begynte å jobbe, og telefonen ringte å lurte på om jeg skulle ha denna flåten! Nå var vel båten nærmere Brønnøysund enn Horn, men jeg måtte jo bare speede på å kjøre ned dit.

De kasta loss og reiste, og jeg var aleine igjen med flåten. Jeg nærmet meg forsiktig, og prøvde å finne et fornuftig sted å feste slepe-“trossa”. Jeg hadde fått “opplæring” kvelden før. Jeg burde ha bare ett feste i flåten, ellers ville den ta styringen. På hver av pongtongene var det en sjakkel, men den kunne jeg ikke bruke hvis jeg bare skulle bruke ett tau. Da ville den i alle fall dra rett av gårde på egen hånd. Eneste mulighet for å feste den sentralt var runde en H-bjelke på midten. Dette gjorde jeg og la trøstig i vei. Det skjente litt hit og dit, men jeg nærmet meg Horn.

Fine omgivelser å seile i.

Da ringte telefonen. Det var han om hadde gitt meg oppdraget. Han sto på ferga, og lurte på hvordan det gikk? Jeg svarte som sant var at det gikk ikke fort, men det gikk fremover. Han ønska meg lykke til og god reise, og 10 sekunder senere røyk tauet. Den lett-tauede flåten var egentlig ikke det i det hele tatt. Det så ut som den var brukt til Blåskjell-dyrking, og hadde ca. 2 tonn med høstningsklare delikatesser festet under pongtongene.

Ny telefon fra ferga. Det var observert at jeg hadde problemer. Jeg sa at det skulle nok gå bra, jeg måtte bare finne en annen måte å feste tauet på. Man er jo ikke ingeniør for ingenting! Teoretisk mente jeg at det skulle gå bra hvis jeg krysset tauet, (Babord på flåten til Styrbord på båten, og omvendt.) Hvis taulengdene var nøyaktig like lange burde det stabilisere driften. Det var ikke så lett å få festet tauene, og enda vanskeligere å få de like lange. Man har vel vanligvis noe større mannskap på slepebåter. Men det gikk på et vis, og jeg kom i gang igjen.

I godt driv!

Ny telefon fra ferga (eller de var vel kanskje på vei til neste ferge): “Det var bedre med større fart! Da vil det være mer stabilt!” Jeg hadde kommet opp i nesten 3 knop (5.5 km/t). Passe gangfart. Jeg økte gradvis, men da jeg nådde 3,5 knop sa det “spionng”, og tauet røyk igjen. Nå skal det sies at slepetrossa jeg hadde fått utlevert var vel egentlig som hyssing å regne i slepe-bransjen. Men jeg klarte å få til to lengder og binde det opp på samme måte. Her var det bare å ta tiden til hjelp!


Slepet går!

Så, 15 sjømil med 2 knop: det blir 7,5 timer det. (Heldigvis hadde jeg radio) Men mat var det dårlig med. Jeg skulle jo bare være borte 2-3 timer! Heldigvis hadde jeg slengt med et par bokser brus (hvorav Soloen hadde fått hull, og mesteparten lå igjen i plastposen) og en sjokolade.

Neste gang noen spør om hjelp, og jeg ikke har peiling på hva det dreier seg om, tror jeg at jeg sier NEI!!

12 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

留言


bottom of page